I norske fengsler, på sinnsykehus og i tunge kriminelle miljøer er norske hovestrømsmedier populære å lese daglig. Menneskene i disse institusjonene og miljøene får sin kunnskap og meninger fra norske journalister og kommentatorer som daglig fyller spaltekilometer med informasjon om hva som skjer i samfunnet. Der leser de meninger fra Marie Simonsen og innlegg fra Rune Berglund Steen. De blir fortalt at Trump er slem og at Sylvi bør gå av. Og at Norge er et rasistisk land.
Og slik har det vært i «all sin tid». Uavbrutt.
Allikevel fortsetter drapsmenn å drepe, voldtektsmenn å voldta og pedofile å forgripe seg på barn. Kriminaliteten og samfunnets mørke sider fortsetter å eksistere. Og samtidig deltar kriminelle aktivt på sosiale medier og kommentarfeltene i disse samme mediene.
Er det hovedstrømsmedia sin feil? Skal de ta på seg ansvaret for alle som leser deres medier og hva disse menneskene sier og gjør etterpå? Skal det opprettes et eget overvåkingsdepartement som siler ut hvem får lese ulike medier eller delta på ulike sosiale nettverk?
Nei. Det er jo hinsides logikk.
Så hvorfor skal nymediene ta på seg ansvaret for hva våre lesere sier og gjør etter at de har lest på våre sider? Hvorfor skal nymediene ha et større ansvar for sine lesere enn hovedstrømsmediene? Breivik blir ofte påklistret Document. (Nettstedet som etter drapene la ut alle kommentarer han noensinne skrev i deres kommentarfelt). Men Breivik leste betydelig mer av Dagbladet, VG og Aftenposten. Og han la igjen betydelig flere kommentarer i disse avisenes kommentarfelt. Der ble de slettet og aldri vist frem for leserne. Det er lov å spørre seg hvorfor.
Han var en sønn i en aktiv Ap-familie. Han var et produkt av Arbeiderpartiets politikk fra den dagen han ble født til i dag, hvor han sitter i isolat.
Det samme var Ubaydullah Hussain, David Toska, Erik Andersen og Julio Kopseng. De koste seg med NRK, TV2 og TVNorge hver eneste kveld. De så på norske filmer på kino og gikk på norske skoler. Samtidig som Gro Harlem Brundtland, Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet i all praksis styrte Norge, med noen få unntak. Radikale islamister, drapsmenn, pedofile og serievoldtektsmenn eksisterer under den rødgrønne politikken som gjennomsyrer hver eneste del av våre liv, fra akademia til media. Fra fagforeninger til det offentlige arbeidslivet. Ja, tilogmed helt til rettssystemet vårt.
Hvem tar på seg ansvaret for det de nevnt først i paragrafen ovenfor har utført? Ikke venstresiden iallefall.
Det er på tide for venstresiden å rulle inn leppa og gjemme vekk høygaflene. Listhaug-sirkuset er rett og slett skammelig for norsk politikk. Det er en sandkasse uten like. Og det er ikke nymediene eller høyrevinden i Europa og USA som er ansvarlig for verken debatt-klimaet eller hysteriet som omfavner oss mentalt som et vått og muggent teppe om dagen.
Men venstresiden liker å både slå og sparke nedover. Og de liker å gi andre skylden for sin egen tilkortkommenhet. De liker også å projisere sin egen frykt, rasisme og forutinntatthet på sine meningsmotstandere.
Slik blir det aldri bra debatt av.