Det har stormet rundt menneskerettighetsaktivist, leder i Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) og Lyktens bidragsyter Lars Thorsen de siste månedene. Som leder av Norges mest profilerte norskvennlige aktivistorganisasjon har han det travelt. Vi setter derfor stor pris på å ha fått gjennomført dette intervjuet.
Nylig ble en SIAN-aktivist funnet drept i sitt hjem i Kristiansand. Politiet anser saken som et drap. Har du noen kommentarer om Lid og hans rolle i SIAN?
Lid var en aktiv folkeopplyser som vil bli savnet. Med godt humør, innsatsvilje og omtanke for land og folk var han en viktig brikke i organisasjonen.
Vet du noe om bakgrunnen for drapet?
Vi må avstå fra å spekulere i motiv i denne saken, men dersom saken ikke oppklares vil jo det være svar godt nok. Slik gikk det jo med attentatforsøket på William Nygaard. Statsmakten vil nødig at effekten av islamimport skal eksponeres for allmenheten.
Hvordan tenker resten av SIAN-ledelsen om egen sikkerhet?
Sikkerhet har vært et tema internt i SIAN også før muslimvolden eksploderte i omfang i juni. Vi er bedre rustet enn folk flest mot muslimvold fordi vi vet at den er en realitet man ikke kommer utenom. De fjomingene som tror at de slipper unna å bli utsatt for islamsk adferd ved å krype og puddle er de som ligger an til en overraskelse. Ingen er trygge i Det Nye Norge.
SIAN har vært svært aktive i sommer. Er det et bevisst valg bak den økte aktiviteten?
SIANs standskalender var satt opp med 23 arrangementer denne sesongen. På grunn av Kinaviruset ble det 13 arrangementer. For første gang organiserte vi deler av dem som turné, noe som var svært vellykket. Formålet med at vi både i 2019 og 2020 økte antallet stands betydelig, er å signalisere til statsmakten at deres forfølgelse ikke har den tilsiktede effekt. Vi lar oss ikke kneble. Tvert imot, vi slår tilbake med demokratiske virkemidler mot en statsmakt som hyppig benyttet ufine og ulovlige virkemidler mot SIAN, for å hindre oss i å sette søkelys på vår tids største samfunnsproblem; islamproblemet.
Anna ble nylig frikjent for såkalte «hatefulle ytringer», mens dommen mot deg for samme «forbrytelse» er rettskraftig. Noen kommentarer?
Da jeg ble dømt var det ikke for hva jeg faktisk hadde skrevet. Jeg ble dømt for de tankene som oppsto i dommernes hoder. Retten var helt uinteresserte i hva som er dokumenterbare fakta. Det hele kokte ned til rent føleri. Her ble det dokumentert at norsk domstol har konvertert til postmodernistiske idealer, der hat mot fakta, og fornektelse av fakta som relevant moment i beslutningsprosesser, ble manifestert.
De udiskutable dokumenterte teologiske fakta jeg baserte brosjyrene på, utgjør fundamentet i islam. Tingretten avfeide Muhammed som premissleverandør for islams meningsinnhold. Slik spyttet statsmakten alle verdens muslimer i ansiktet. Domstolen påberopte seg retten til å selv suverent definere hva «islam» og «muslim» er og ikke er, helt frikoblet fra teologiens evige og ufravikelige «sannheter». Dommen er det verste justismord på ytringsfrihetsområdet i Norge. Statsmaktens nedrigheter ble manifestert ved at lagmannsrett og Høyesterett nektet å realitetsbehandle mine anker. Dette var en ren politisk prosess.
Anna ble frikjent for brosjyredistribusjon fordi hun ikke hadde distribuert det retten definerte som straffbare brosjyrer. Hun ble også frikjent for talen hun holdt ved Stortinget 1.9.2018.
Påtalemyndigheten anket begge frikjennelsene.
I april trakk påtalemyndigheten anken for brosjyresaken. Dette gjorde de av strategiske årsaker, fordi de erkjente at ved ankebehandling måtte hele brosjyresaken opp i lagmannsretten i sin fulle bredde. Dette ville avkledd statsmakten totalt, og eksponert justismordet på meg. Det måtte de for all del unngå, derfor trakk de anken i brosjyresaken.
Lagmannsretten gikk gjennom talesaken, og konkluderte i likhet med tingretten helt korrekt med at den åpenbart ikke var straffbar. Påtalemyndighetens anke ble derfor forkastet, og tingrettens frikjennelse rettskraftig.
Har dere noen kommentarer til politiets opptreden under de ulike aksjonene? Det virker fra utsiden som om graden av beskyttelse varierer fra sted til sted.
Det varierer hvor mye ressurser lokalt politi velger å legge i beskyttelsen av SIAN. Det varierer også hvor mye faglig kompetanse man har i distriktene, og enda viktigere; hvilken vilje ledelsen i distriktet har til å beskytte våre menneskerettigheter; ytringsfrihet og formidlingsfrihet.
Ved årets tidligste stands kom det nok som en overraskelse på politietaten at voldsviljen var ekstremt mye større enn i fjor. Politifolk jeg snakker med tilskriver dette til BLM galskapen, men det er også et faktum at sivilisasjonskonflikten i Norge for lengst er blitt umulig å fornekte, De Uintegrerbare blir stadig flere og da er det en 100% forutsigbar konsekvens at voldsnivået øker overeksponentielt med økningen i antall Uintegrerbare per capita. Denne utviklingen vil fortsette i årene som kommer.
Samlet sett er det mitt inntrykk at politietaten har lært mye både om barbarene som truer Norge og om seg selv i 2020.
Jeg snakket med politidirektører i begynnelsen av september. Dessverre nektet hun da å ta mitt råd om intensiv bruk av langkølle og gummikuler i stedet for etatens pinglete foretrukne metodikk; deeskalerende retrett. Det ligger derfor godt til rette for at enda flere politifolk vil bli skadd under tjenesteutøvelse fremover, som følge av etatens udugelige kulturmarxistiske ledelse.
Kan dere si noe om hvor mange medlemmer dere har? Er det en økende tendens etter all oppmerksomheten?
Medlemsantallet er konfidensielt, men vi har i forbindelse med sommerens vold og spetakkel fått ca 400 nye medlemmer.
Hvordan finansierer dere den økte aktiviteten?
SIAN mottar ingen annen form for finansiering enn det som gis i donasjoner og medlemsavgifter. I år har vi opplevd en historisk høy giverglede hos nordmenn som bekymret ser på at samfunnet forvitrer rundt dem, men som selv ikke har anledning til å delta i våre aktiviteter for å redde Norge. Vi er svært takknemlige for alle bidrag som setter oss i stand til å bære kostnadene knyttet til vår virksomhet. Det har i år vært to hendelser, i Trondheim og på Furuset, der politiets sviktende tjenesteutførelse har medført tap av det tekniske utstyret. Uten støtte fra Folket ville vi vært satt sjakk matt av de store kostnadene som voldseskaleringen har medført.
Motdemonstrantenes opptreden skaper nå kritiske reaksjoner blant folk som må ses som naturlige motstandere av det SIAN står for. Jeg nevner spesielt FB-innlegget til Shakeel Rehman, som skjeller ut demonstrantene og tar til orde for å politianmelde dem. Selv Lars Gule har vært kritisk til «Oslo mot rasisme» etter det som skjedde på Furuseth. Også Jan Bøhler har ytret seg i saken. Har dere noen kommentar til dette?
Blant de som vil ha mer islamisering av Norge har det i lang tid vært kranglet om hvorvidt de skal la være å møte opp, stå med ryggen til, blokkere formidlingsfriheten med støy og verbalvold, eller å utøve fysisk vold. Ingen av dem har noensinne tenkt tanken å opponere mot SIANs virkelighetsbeskrivelse, ved å konkret påpeke faktiske feil i vårt budskap. Kommer dette av at de erkjenner at SIAN forteller sannheten?
Noen deler Gules syn, at vi må få si det vi har å si, for deretter å fengsles. Han forstår at vold og verbalvold gir oss sympati, og skader islamapologetenes sak.
Det alle fraksjonene blant venstreblivne og muslimer ikke tar inn over seg, er at SIAN uansett vil få økende oppslutning om vårt budskap simpelthen fordi samfunnsutviklingen dokumenterer at det vi sier er sant. Alle har selv følt – eller kjenner noen som har følt – islamproblemet på kroppen. Sivilisasjonskonflikten kan ikke benektes. Det er raddens dilemma. Og det er én av forklaringene på at de i økende grad er villige til å ty til vold.
Hva er planene utover høsten?
Vi planlegger å gjennomføre innendørsarrangementer i den kalde årstid. I hvilken grad dette lykkes avhenger av flere faktorer som vi ikke kontrollerer. For eksempel har de voldstilbøyelige aktivistene tilknyttet kommunistpartiet Rødt gitt tydelige signaler om at de har til hensikt å utgjøre en sikkerhetsrisiko for ansatte ved institusjoner som velger å leie ut lokale til SIAN.
Det planlegges også gjennomføring av lovlige represalier rettet mot enkelte politidistrikter som har utmerket seg med grove lovbrudd mot vårt personell og vår virksomhet i standssesongen.
Videre vil det legge beslag på store ressurser å forberede prosedyrer til de forestående straffesaker som politiet i flere distrikter nå arbeider med å gjennomføre mot våre menneskerettighetsforkjempere.
Mange ser på SIANs metoder som svært provoserende, dette gjelder også folk som er kritiske til islam, men som vil holde debatten på et mer «dannet» nivå. Er det slik at provokasjonene er selve livsgrunnlaget for SIAN? Er dere på en måte avhengige av at pøbelen opptrer slik de gjør, med vold og trakassering?
Provokasjon er ikke vårt livsgrunnlag. Eksistensen av en islamisering av Norge er vårt livsgrunnlag, og jeg skulle gjerne sett en samfunnstilstand som muliggjorde nedleggelse av SIAN fordi vedtektenes formål var oppnådd.
Dessverre er det slik at enhver ytring om islam oppfattes som en provokasjon. I 2020 har jeg uttrykt meg mer dempet enn i 2019, likevel har motstanderne blitt adskillig mer rabiate. Vi leverer faktabasert formidling av teologi og empiri. Dette strider mot alt hva ungdommen blir fortalt på skolen, og hva de fleste muslimer tror om religionen sin. Det faktum at mesteparten av befolkningen er teologiske analfabeter er en viktig årsak til at de reagerer så voldsomt når vi serverer teologiske sannheter.
Vi er ikke avhengige av at de islamofile er voldelige. Tvert imot skulle jeg ønske samfunnsdebatten kunne beveget seg inn på et spor der det igjen var mulig for helt vanlige folk å møte frem på en politisk markering og høre på hva vi har å si uten å risikere liv og helse.
I min tale i Oslo uken etter Bergenslaget, tar jeg opp temaet provokasjon og krenkelse. Realiteten er at demokratiet dør dersom vi skal ha et krenkefritt samfunn. At muslimer er følelsesbaserte beror på hjernevask. Islam tolererer ikke kritikk og krenkelse, og voldsviljen våkner øyeblikkelig hos tilnærmet samtlige muslimer dersom de observerer noe de oppfatter som krenkelse. Dette gjelder både «islamister» og såkalte «moderate» utgaver. Derfor må de krenkes mye mer. Du kan ikke måle muslimens toleranse for vestlige frihetsverdier på en solskinnsdag. Du må krenke ham, for å eksponere uønsket shariatilbøyelighet. Alle muslimer smiler til de skitne vantro så lenge islamiseringen går på skinner, slik den gjør under Ernas regime. Siden ingen andre tar jobben med å påvise realitetene, tar SIAN samfunnsansvar og avkler de som ved sin adferd dokumenterer at de ikke passer inn i vårt samfunn.
De islamkritikerne som mener at vi tar i for hardt, har full rett til å mene det, samt å melde seg inn og delta på våre stands med et mer moderat budskap. Min erfaring er at moderate islamkritikere møtes med samme grad av verbalvold og vold, som oss. Det finnes rett og slett ikke en eneste måte å kritisere islam på, som er akseptert av muslimer og venstreblivne. I så måte er det irrelevant hvorvidt jeg toner opp eller ned volum og skarphet på budskapet. De som hater vestlige frihetsverdier vil ha islamkritikere helt vekk fra det offentlige ordskiftet. Se bare på Resett, Document og HRS, som alle fører et dannet språk med innestemme. De er tilnærmet like demonisert som SIAN. Hvilket beviser min påstand.
Dere ønsker å forby islam i Norge. Hvordan forsvarer du dette ut fra demokratiske prinsipper som ytringsfrihet og religionsfrihet?
Islam betrakter demokrati og menneskerettigheter som ugudelige og uakseptable konsepter. Islamsk Råd Norge har erklært at sharia står over norsk lov. Islam gjør hevd på å være en religion. Den kan derfor teknisk sett vanskelig forbys, selv om den beviselig består av mer politikk enn åndelig (religiøst) innhold. Islam er en lovreligion. Den erklærer seg selv å være perfekt, evig og uforanderlig. Det gjør den ulovlig å reformere, ulovlig å kontekstualisere, og ulovlig å tolke – annerledes enn konsensus slik den er konkretisert i tafsirene.
Derfor må vi forby sharia. Dette er et lovverk som kort sagt utgjør et konsentrat av koran, sunna og tafsir, systematisert og ferdig definert for om lag 700 år siden.
En troende kan gjerne ha et forhold til en hvilken som helst gudeskikkelse, men i det «religionen» har en erobringsdoktrine slik islam har, da er den ikke lenger en religion. Den kan da ikke beskyttes av religionsfriheten. Tvert imot må vi beskytte oss mot den, med alle midler. Den må bekjempes, før den bekjemper oss. Det siste finnes det rikelig med eksempler på i verdenshistorien.
Bare 12% av verdens muslimer er arabere. Det betyr at 88% av muslimene utgjøres av folkeslag som er invadert, okkupert og tvangskonvertert til den onde erobrerkulten. Vi skal ikke bli en del av den statistikken. Og vi skal ikke la oss utrydde, slik muslimene gjorde med for eksempel buddhistene i Afghanistan. Vi skal forby sharia, og deportere de shariatilbøyelige.
Lykten takker Thorsen for sin tid og det inngående intervjuet.
