Site icon Lykten

Erik Waatland i Medier24 burde juble, men i stedet klager han

Redaktør Erik Waatland i Medier24 raser over at journalist og forfatter Lars Akerhaug nå blir redaksjonssjef i nettavisen Resett. Waatland har i stedet all grunn til å være glad.

Nå som trolig den siste ikke-sosialisten har forlatt norsk mediebransje, til fordel for nye jaktmarker, er det ingen grunn til sure miner for Waatland. Endelig kan norsk mediebransje skryte av å sannsynligvis bestå av ett hundre prosent venstreradikale aktivister.

Noe som burde være gjenstand for glede og optimisme innad i det venstreradikale aktivistmiljøet. Dessverre velger Waatland en noe mer passimistisk tilnærming.

På nettsiden Medier24 har Waatland viet hele to artikler til begivenheten.

Waatland skriver:

Lørdag ble det kjent at Lars Akerhaug blir ny redaksjonssjef i Resett.

Dermed forlater han tilværelsen som frilansjournalist i Minerva og den kristne dagsavisen Dagen, som han har jobbet i når han ikke har skrevet bøker.

Akerhaug er kjent for mange som tidligere VG-journalist og lenge før det som venstreradikal aktivist som har bytta side.

Nå ser det ut som at kampen står mot politisk korrekte medier, et venstrevridd samfunn og verden – og en offentlighet som ser verden med mer enn liberale og sosialdemokratiske briller.

Waatland fortsetter:

Nå skal han altså rydde opp i vepsebolet til Helge Lurås. Og skal Resett evne å følge pressens etiske regler (som de jo hevder), så får Akerhaug litt av en jobb.

Og følger deretter opp med:

I spaltene hevder de å ta ytringsfriheten på alvor. Og det er bra. Men en minst like viktig del av det å være et «seriøst» medie – er å ta et ytringsansvar.

Måten de for eksempel har løst Marokko-saken på, har vært intet mindre enn presseetisk problematisk – med publisering av drapsbilder og å bastant konstatere ting lenge før etterforskningen har konkludert.

Huff.

Sauser du sammen dette med kvinnehat, bevisst å fyre opp sinte lesere og et ensidig negativt bilde av minoriteter, NRK og de andre mediene, så får du til sammen en røre så tykk at du får problemer med å røre rundt.

Waatland er åpenbart forbannet her.

Sint og sur fordi noen valgte å publisere stilbilder fra videoopptaket av Marokko-drapene. Indignert fordi han selv ikke forstår det prinsipielle i dette, som da Dagbladet og VG publiserte bilder av barnelik og groteske scener fra Utøya.

Les også: Norsk politikere og massemedier viser en fantastisk dobbeltmoral

Når noen derimot publiserer tilsvarende materiale fra drapene i Marokko, er det med en gang et problem. Fordi det er ikke politisk korrekt. Narrativet blir helt feil. Virkeligheten blir for påtrengende. Folk kan utvikle negative synspunkter på masseinnvandring og islam.

Tenke seg til.

Smil da, Waatland

Her er det åpenbart at Waatland burde feire. Endelig har de norske mediene blitt fullstendig homogene. Ingen motstemmer eller annerledes betraktninger finnes lenger i bransjen.

Endelig har venstreradikale aktivister fullstendig monopol på redaksjonell spalteplass.

Noe som på alle måter burde gjøre Waatland i godt humør.

Jeg tror Erik Waatland bare trenger en liten påminnelse om dette. For å komme i bedre humør.

Det er ofte ikke mer som skal til.

Exit mobile version