En familie på syv med kommunal leilighet på Tøyen i Oslo ble i dag kastet ut i kulden av Namsmannen med politiet på slep.
TV2 har laget en lengre artikkel der man setter søkelys på familiens utfordringer og livssituasjon.
Men det er bare et problem.
Familien hadde en inntekt på nesten 600.000 kroner i 2020. Det er over grensen for hva man kan tjene for å få tildelt, eller være kvalifisert for en kommunal leilighet. Familien hadde fått beskjed om dette og at de derfor måtte fraflytte boligen, slik at andre vanskeligstilte kunne få den.
Fra TV2:
Bydelsdirektør Tore Olsen Pran sier at Gamle Oslo følger regelverket for utkastelse som byrådet i Oslo har vedtatt.
— Hvis det kommer nye forutsetninger, nye kriterier, vil vi selvfølgelig følge dem, sier Pran til TV 2.
Han viser til at gamle Oslo har rundt 3000 husstander som er vanskeligstilt på boligmarkedet, og at det er kø på kommunale boliger.
— Jeg ser godt at det er utfordrende for familien, men det er altså slik at det er veldig mange som står uten bolig i bydel gamle Oslo, og vi må prioritere de som er mest vanskeligstilt og tilfredsstiller kriteriene, sier bydelsdirektøren.
Han påstår at bydel Gamle Oslo har tatt hensyn til at det er barn med spesielle behov i familien og at det er ungdommer på hjemmeskole.
— I gamle Oslo er det familier som har langt større utfordringer, sier han.
Verre enn dette er det ikke. At familien i disse koronatider, i likhet med mange andre i Norge, har hatt en tung periode er selvfølgelig trist. Kommunen kunne for eksempel innført utkastelsesstopp fra kommunale boliger mens koronaviruset fremdeles eksisterer og skaper problemer i samfunnet.
Det sagt. Med en inntekt på dette nivået kan man gå på det private leiemarkedet. Eller søke om lån til egen bolig. Slik er det bare. Det finnes utallige muligheter og tiltak for barnefamilier hos nav og kommunen. Det finnes også mange som er i kø for kommunal leilighet. Mennesker med betydelig mindre ressurser og inntekt enn den somaliske familien. Og svært mulig større utfordringer i livet.
Familien fulgte ikke reglene. De hørte ikke på kommunen. Eller tok affære etter at brevene om at deres bolig ikke lenger var tilgjengelig for dem pga deres høye inntekt. De har bodd i den kommunale leiligheten i over 10 år. Det er lang tid for å komme seg på beina. For å sørge for seg selv. Men de ble sittende i år og etter år, selv da familiens inntekt oversteg inntektsgrensen for å kunne bo der. Allikevel nektet familien å flytte frivillig, skriver TV2.
At det skjer i minusgrader. I koronatiden. Ja, det kan man jo snakke om. Men å gjøre dette til en gråtehistorie om urett blir å strekke det langt. Familien har hatt mange måneder på seg å forberede flytting, allikevel omtales tvangsflyttingen som et «sjokk» for familien. De har også venner, slektninger og et nettverk rundt seg som nå hjelper.
Og nå har familien fått hjelp via nettsiden Spleis fra SpareBank1, der det i skrivende stund har kommet inn over 446.000 kroner. OPPDATERT SØNDAG: 10 timer etter at saken ble publisert er beløpet nå oppe i 780.000 kroner.
La de som faktisk trenger boligen få den. Og slutt å lage gråtehistorier, der det ikke er grunnlag for det.
