Rasisme, fremmedfrykt, hat, islamofobi. Kjær klistrelapp har mange navn. Alle funnet opp og brukt av venstresiden i politikken i fire tiår med stor suksess. Ordet rasist ble gjort kjent av en kjent og kjær sosialistisk pådriver ved navn Leon Trotsky, mens han kjempet om makten og folkets gunst med en annen sosialistisk gren, ledet av en mann med bart.
Ingen av de to grenene var noen venn av verken humanismen eller demokratiet. Allikevel fikk Trotsky, sammen med Lenin, Stalin og Mao såpass mange følgere at de kunne ta over omtrent halve jordkloden. Og over 100 millioner mennesker ble utryddet.
Samtidig sto i lille Norge Arbeiderpartiet klare til å skape sin egen sosialistiske stat med revolusjonen i Russland som forbilde. En politikk som Arbeiderpartiet etter 1. verdenskrig ble smidd i, men siden har skjønnmalt og sminket for å gjøre seg spiselig.
Ett av ankepunktene i sosialismen er at det alltid må finnes en overgriper og et offer. Disse pekes ut, oppfinnes eller skapes av venstresiden selv gjennom politisk aktivisme. Man skal skaffe seg makt gjennom motsetning i samfunnet og ved å dydsposere som de gode, som kjemper mot de onde.
Les også: Ny myte avslørt: Innvandringen bygde ikke Norge – faktisk rasererer den velferdsstaten
I Sovjet var det arbeideren mot landeieren. Da Sovjet-kommunismen falt, ble fokus i Vesten flyttet til den massive og ønskede innvandringen. Da var det det hvite og patrialkalske samfunnet mot den fattige og uutdannede innvandreren som var sentrum i kampen. I dag bruker venstresiden etniske og religiøse minoriteter, samt hbtq-bevegelsen, for å skape skyttegravskrig i politikken. I USA var det det demokratiske partiet som startet Ku Klux Klan, sto bak raselovene og ødela den sorte familien med «fattigdomskamp», som førte til at over 70 prosent(!) av afroamerikanske barn i dag ikke vokser opp med en far i huset. Partiet til Bill, Hillary og Obama. Ikke Trump. På denne måten fikk man knust den sorte kjernefamilien og sørget for at «niggerne ville stemme demokratisk de neste 200 årene». Sitatet er hentet fra den demokratiske presidenten, Lyndon B. Johnson. Søsterpartiet til Arbeiderpartiet her i Norge.
Den samme blodrøde tråden går igjen uansett i hvilke land man ser nærmere på hvor sosialismen og sosialdemokratene har fått fotfeste.
Arbeiderpartiet og de rødgrønne støttepartiene i Norge går ikke til valg på hvor god og nyttig sin egen politikk er, men på hvor dårlig de andre partiene sin politikk er. Og man dytter innvandrere, kvinner, homofilie, muslimer og det som finnes av svake/utnyttbare grupper foran seg. Eller nyttige idioter, som Lenin kalte dem. I Vesten går rødgrønne velgere rundt med Che Guevara t-skjorter. En mann som hatet sorte og puttet homofile i konsentrasjonsleire. Og skjøt kvinner, barn, lærere og leger i så stort antall at det er uklart akkurat hvor mange som ble drept av ham personlig. Tallet skal være tresifret. Det henger en plakat av ham i en av bygningene på Utøya hvor AUF møtes hvert år. Der finner man også «Bolsjevika» og andre adopterte navn fra massemorderideologien som Arbeiderpartiet tydeligvis ikke har sett seg nødvendig å fjerne.
Nordmenn i 1970 visste ikke hva rasisme, fremmefrykt eller islamofobi var. Samfunnet var på vei fremover og var trygt, ikke på grunn av Arbeiderpartiet, men på tross av det. Men Arbeiderpartiet så mørke skygger på horisonten. Høyresiden var på vei fremover og var en farlig politisk motspiller. Det måtte man stoppe med alle midler. I 1979 la derfor den mye omtalte landsmoderen, Gro Harlem Brundtland, frem stortingsmelding nr. 74, som åpnet grensene til Norge for masseinnvandring fra ikke-vestlige land.
Les også: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen
Og det er her venstresidens favorittklubbe – ordet rasist – har vært uvurdelig. Man åpner grensene for hundretusenvis av innvandrere, vel vitende om at et slikt samfunn raskt vil oppleve etniske og religiøse motsetninger. Men dette var en pris Arbeiderpartiet var villige til betale. For man visste at innvandrerne politisk vil stemme rødgrønt ettersom de var avhengige av et bredt sosialt og økonomisk sikkerhetsnett – noe Arbeiderpartiet sto klare til å gi dem på bekostning av den norske skattebetaleren. De nyankomne var i det store og hele kun stemmekveg og var ikke hentet hit av hjertevarmen til Arbeiderpartiet.
Dette er ikke en konspirasjonsteori, men et beviselig faktum som fant sted over hele den vestlige verden, fra Nord-Amerika til Vest-Europa og videre til Australia. Grensene ble satt opp på vidt gap og på kun et halvt århundre har man sørget for at så og si alle vestlige nasjoner nå har en betydelig innvandringsbefolkning. En befolkning som i svært stor grad stemmer sosialdemokratisk. Og i alle disse landene har man nå den samme utviklingen. Utenforskap, ghettoer, høy kriminalitet, fulle fengsler, hatsk politisk klima, økte kløfter mellom fattig og rik og rosinen i pølsa – islam.
I USA beklaget venstresiden seg over at man ikke hadde flere innvandrere, da man på den måten hadde kunnet fått Hillary Clinton inn i Det hvite hus.
Les også: De rødgrønnes politiske selvmord og ønsket om å ta Norge med dem
Les mer: Avslørt: Norge trengte ikke arbeidsinnvandringen på 60- og 70-tallet
Men hysj, det er ikke lov å si slikt høyt. Og de som måtte tørre å rekke opp hånden og sette spørsmålstegn ved en ukontrollert innvandring fikk automatisk venstresidens favorittord og politiske ess kastet i ansiktet. «Er du rasist?» Det fungerte i nesten 40 år – lenge nok til at det norske samfunnet nå har passert det siste mulige vendepunkt. Herfra er muligheten for et Norge slik det var i 1970 kun oppnåelig med en langvarig og blodig borgerkrig. Alternativet er at nordmenn en dag i fremtiden utryddes som folkeslag. Historien har mange eksempler på at dette er det neste steget for nasjoner som har hatt den samme samfunnslige utviklingen. Og det har venstresiden også visst, godt utdannede, bemidlede og oppvokst i de riktige familiene som de er. I krig og kjærlighet er alt tillatt heter det og sosialistene har vist seg som de mest hensynsløse og kalde utgavene av menneskeheten vi har produsert.
De har ikke bare kannibalisert seg selv, men hele nasjonen Norge. For sine tretti sølvpenger. Og topp-posisjoner i WHO, NATO, EU og FN. (Med luksusboliger, skattefritak og privatsjåfører).
I dag vet vi at venstresiden ikke bryr seg om verken innvandrere, kvinner, homofile eller muslimer. For de innvandrerne, kvinnene, homofile og muslimene som går imot Arbeiderpartiet og de rødgrønne, blir offentlig hengt ut og hetset på de verst tenkelige måter. Shurika Hansen, Sylvi Listhaug, Bruce Bawer, Hege Storhaug og Amal Aden er noen få eksempler her i Norge, som har blir kalt Onkel Tom, heks, fitte, ekstremist, islamofob og – du gjettet riktig – rasist. Og det er ikke noe bedre i Sverige, England eller andre vestlige land. Venstresiden har ingen problemer med å kaste sine egne under bussen. Og rygge over dem etterpå for sikkerhets skyld.
Les også: Debatt – Innvandringspolitikk og fremtiden som kommer
Les også: Norge – Født 1814 – Død 2100
Et internasjonalt eksempel som kanskje flere av leserne kjenner igjen er fra USA og hvordan den kjente afroamerikanske musikeren Kanye West gikk fra hyllet kjendis til hatet over natten, etter å ha støttet president Trump. Og han er ikke den eneste. Langt i fra.
Venstresiden vil bare ha stemmene deres, slik at de kan beholde makten i samfunnet. Den dagen Norge og Vesten har blitt ugjenkjennelig etnisk og en nordmann ikke lenger eksisterer annet enn i historiebøkene, så vil de som styrer finne nye motsetninger i samfunnet de kan kapitalisere på. I dag har mange sosialister kastet sin energi inn på miljøkampen. Og taktikken er den samme. De som er uenige er miljøsyndere og miljøverstinger. De trakasseres og henges ut. Mister jobb og sosialt nettverk. Og under klimamøter går den mørkkledde pøbelen – sosialistenes gatesoldater – amok på gatene for å vise hvem som har makten og dydsposerer at de er de gode.
Alt er lov så lenge Arbeiderpartiets ledelse og deres støttespillere skal kunne fortsette å spise med fint bestikk og regjere over massene.
Konklusjonen er at Arbeiderpartiet og deres støttespillere er de faktiske rasistene og deres identitetspolitikk og kommunistiske røtter er ren gift for ethvert samfunn de etablerer seg i.
Bare spør innbyggerne i Venezuela.
