Frieord kan på valgdagen avsløre at de rødgrønne partiene er langt fra å leve som de lærer.
For to uker siden gikk Aps partileder Jonas Gahr Støre ut og snakket om et «verdioppgjør» og om hvordan Høyre og FrP har skapt splid i det norske samfunnet med sin innvandringspolitikk. Hjemvendt millionær, og stortingskandidat for Ap, Espen Barth Eide, gikk deretter på NRK2s valgsending og befestet uttalelsen.
Barth Eide påpekte at han har vært i utlandet i fire år og ifølge den nyslåtte millionæren så merket han umiddelbart at samfunnsklimaet var blitt «betydelig» hardere.
Men hva har så Arbeiderpartiet og resten av de rødgrønne partiene gjort i sine leire for å myke opp debatten og velkomne inn innvandrere i sine partier? Hvorfor var det nettopp Støre og Barth Eide som gikk ut med disse uttalelsene, og ikke en flerkulturell politiker fra Ap?
Her er svaret.
Vi har omtrentlig telt partiledelse, fylkesledere og politikere på de respektive partienes hjemmesider.
Her kom vi frem til følgende fordeling mellom norske navn og utenlandskklingende navn som var presentert med navn og/eller bilde, samt kontaktinformasjon på partienes nettsider. (Dette er omtrentlig talt og vil kunne variere med pluss/minus et par, da noen er ført opp dobbelt på grunn av ledelse, fylkeslister m.m.)
Arbeiderpartiet 146 norske navn – 4 utenlandske navn
Miljøpartiet De Grønne 240 norske navn – 5 utenlandske navn
Sosialistisk Venstreparti 313 norske navn – 9 utenlandske navn
Rødt 121 norske navn – 4 utenlandske navn
Det gir en total samling på ca. 820 politikere og representanter. Av disse var altså ca. kun 23 med utenlandsk navn. Det gir en total inkludering av ikke-etnisk norske i ledelsen og de valgte politikerne hos de rødgrønne partiene på kun 2.8 prosent.
LITT UNDER 3 PROSENT!
Av den totale massen av partiledere, toppolitikere, fylkesledere og ansatte på hovedkontoret så har under tre prosent ikke-etnisk norsk bakgrunn. Det er langt under det politikerne krever at selskaper og organisasjoner skal ha i Norge for å tilpasse seg deres drømmesamfunn.
Så, konklusjonen er at de rødgrønne partiene snakker varmt om innvandring og flerkultur. Om integrering og rasisme. Men bak sine egne partidører finnes knapt et menneske med ikke-etnisk norsk bakgrunn.
Det kan her snakkes om ekte rasisme. Hva mener en flerkulturell person i Norge som ser alle disse bildene av politikere som snakker om et flerkulturelt Norge, men som ikke etterlever sin egen politikk?
Det er kanskje på tide å sette handling fremfor tomme fraser og floskler fra godhetstyrannene som ønsker å påtvinge nordmenn et flerkulturelt samfunn, men som selv unngår det både privat og på jobb.
Ved neste stortingsvalg bør de ovennevnte rødgrønne partiene alle ha en ikke-etnisk norsk statsminister-kandidat, samt minst 30 prosent flerkulturelle på sine partilister. Eller bør de faktisk ligge lavt om både flerkultur, integrering og et inkluderende Norge.
Også media hykler om flerkultur
Frieord har tidligere skrevet om røde norske gammelmedier og hvordan de også snakker varmt om innvandring og angriper både idretts-Norge og enkeltpersoner for rasisme. Men når man ser på avisenes redaksjoner og ansatte så virker det mer som et kaldt gufs fra 30-tallet i Tyskland og krav om rasehygiene for å bli ansatt.
Les også: Vi har et kritthvitt medie-Norge