Vi her i Vesten liker å være selvkritiske, helt på grensen til selvskadende når det gjelder å kritisere og dekonstruere vår egen kultur, historie og sivilisatoriske arv. Vi bøter på dette med et massivt skyldskompleks som blant annet har ført til at vi har åpnet våre land på vidt gap for folkeslag og kulturer som har helt diametrale verdier og menneskesyn enn oss selv.
Som Jesus gikk opp Golgata med tornekronen og korset, mens menneskene spyttet og kastet bedervet mat på ham, så går også vi i dagens vestlige samfunn med historiens byrde på våre skuldre, mens de fremmede raner, voldtar og dreper oss uten skyldfølelse eller frykt for å miste sine egne liv.
Shame! Shame! Shame!
Den vestlige sivilisasjonen er uten tvil den beste, mest utviklede og avanserte som menneskeheten har kjennskap til. Matematikk, fysikk, arkitektur, astronomi, filosofi, musikk og teknologi har gitt oss enorme rikdommer og velstand. Vi kurerer kreft og sender romsonder til andre planeter. Ganske fantastisk for en sivilisasjon som i universets tidslinje ikke har eksistert mer enn et knapt øyeblikk.
Her kommer jeg til dagens tema. Relativiseringen av de andre befolkningsgruppene og kulturene sett opp mot vår egen. Den berømte «venstresiden» – sosialistene, marxistene, miljøaktivistene, globalistene, professorene, lærerne, de rødgrønne politikerne, journalistene og post-modernistene har i mange år forsøkt å sementere at det er hvite, vestlige samfunn – og i særdelehet hvite menn – som har vært de mest barbariske og uhøviske i sin opptreden og møter med fremmede kulturer og samfunn. At de brutalt myrdet og utryddet alt som sto i deres vei uten hensyn til de lokale skikkene og samfunnene.
Men hvordan sto det egentlig til hos aboriginerne, indianerne, inkaene, araberne, afrikanerne og asiatene – er det oppbygde bildet av «den edle ville» (The Noble Savage) virkelig noe man kan sette sin lit til? Var disses samfunn et «Shangri-La», der alle levde i harmoni med naturen og hvor høvdingen var gammel og vis? Hvor stammen tok vare på sine barn og eldre, og delte med de som måtte krysse deres vei? At de utviklet seg og tok til seg ny kunnskap ettersom deres sivilisasjon gikk sin gang generasjon etter generasjon?
Nei, sier jeg. Og her er bevisene. (Obs, nedenstående tekst kan føre til at en mangeårig psykose påført av skolevesen og media kan brytes, noe som kan medføre svimmelhet, tap av pust, høyt blodtrykk, øresus og/eller mangel på retningssans).
Inkaene/aztekerne/mayaene
De tusenår gamle sivilisasjonene på det søramerikanske kontinentet er kjent for sine fargeprydede kostymer, dansing og massive steinskulpturer, som i noen tilfeller kan minne om pyramidene og andre enorme byggverk.
Men inkaene, aztekerne og mayaene er også kjent for noe annet. En helt uforståelig og svært brutal framferd mot sitt eget folk og nabostammer.
Det var nemlig helt vanlig i deres kultur å drepe sine egne. Og ikke bare drepe dem, men å gjøre det på de mest brutale og «oppfinnsomme» måter. Hjertene til ofrene ble skåret ut – mens offeret var i live – og hoder ble kappet av. Noen ble skutt ihjel med piler, skåret i filler med klør og kniver, steinet ihjel, knust, flådd, brent ihjel, begravd levende eller kastet ut fra tempelhøyden.
Heller ikke barna slapp unna. Barna ble ofte valgt ut, da man anså at de var det høyeste offeret, siden de var «rene» og «uten synd».
Og arkeologer har også funnet at disse sivilisasjonene puttet kroppsdeler i kokekjeler og deretter spiste dem – altså kannibalisme.
I ett tilfelle fant forskerne restene av 42 barn, de fleste gutter i 6-års alderen, som hadde blitt ofret i Mexico Citys «Templo Mayor», hvor aztekerne holdt til. Levningene viste alle det samme tegnet, alvorlige skader på skjelettet som med stor sannsynlighet påførte guttebarna store smerter.
Aztekerne så det som et godt tegn hvis ofrene skrek høyt i smerte, før de skar over halsen på dem.
Arkeologer har også funnet rester av størknet blod på gulv og overflater inne i templene.
Indianere
Indianerne i USA bestod av en lang rekke ulike stammer og klaner. Cherokee i sør, Apache i midt-vest statene, Cheyenne i nord, Navajo i vest og hundrevis av andre, større og mindre stammer.
Noen var mindre krigerske og levde i fred med sine naboer, mens andre var ville og slaktet, voldtok og tok til fange alt de kom over. Og det var ikke akkurat menneskerettighetene som sto høyest i kurs da stammekrigene og angrepene på europeerne fant sted.
Å bli flådd, få hele hodebunnen skalpert og innvollene skåret ut mens man levde var regelen heller enn unntaket. De som ble fanget fikk ofte en fot kappet av, slik at de ikke skulle kunne stikke av. Og det finnes mange eksempler på at ofrene ble partert og stekt grundig, før indianerne tok med seg «maten» hjem til kvinnene og barna som ventet sultne. Det var mang en europeisk familie eller reisefølge som fikk oppleve denne brutale behandlingen.
Og som sine nært beslektede søskenbarn i Sør-Amerika, så ble de tilfangetatte ofret i ritualer, gjerne etter først å ha blitt torturert som endel av ritualet. Før de ble spist.
Europeerne som ankom kysten var i mange tilfeller ikke ute etter å «stjele land» eller fjerne indianerne. Og flere indianerstammer var i så måte imøtekommende til båtfolket fra Europa. I mange tilfeller ønsket man sameksistens, bytting av varer og å leve side om side. Men dette var lettere sagt enn gjort, da indianerne i mange tilfeller ikke forsto at dette var noe man kunne gjøre. Livet deres besto i å drepe eller å bli drept. Stamme mot stamme. Klan mot klan. Slik endrer man ikke på kort tid.
Indianernes samfunn var ofte basert på hvilken stamme som var størst, hvilke som hadde de sterkeste og modigste krigerne, hvem som hadde skalpert flest, tatt flest slaver og hester, og hvor mange fiender man hadde drept.
Betydelig flere indianere døde som følge av angrep fra krigerske nabostammer enn fra europeiske militærstyrker eller nybyggere. Ikke sjelden brukte enkelte stammer amerikansk militærstøtte til å dra ut på plyndringstokt hos nabostammer, vel vitende om at militæret beskyttet dem hvis noen kom på «deres» område for gjengjeldelse.
I begynnelsen da franske og britiske styrker kjempet om landområdene, så hadde de ofte flere indianerstammer på sin side og disse kjempet mot hverandre med de respektive europeernes armeer som allierte.
USAs landområder var regelrett «det ville vesten» der den ene stammen tok områder fra den andre og utryddet alt som sto i deres vei. Europeerne som ble med i denne konflikten hadde bare bedre våpen og utstyr, og stoppet dermed denne endeløse krigen om territorier og etablerte USA slik vi kjenner det i dag.
Den «edle» indianeren som er «ett med naturen» og respekterer alt liv, slik de gjerne portretteres i TV-serier og bøker, er med andre ord unntaket heller enn regelen. Det var konflikter, krig, drap, tortur, voldtekter og slaveri som var indianernes liv og hverdag.
Og legg gjerne på minnet løgnen om europeerne og tepper fylt med lus som utryddet indianerne. Det er en godt innarbeidet vandrehistorie uten grunnlag i fakta eller historie. Og det finnes også teorier og arkeologiske bevis på at «europeere» ankom dagens USA hele 10.000 år før indianere befolket kontinentet.
Arabere
Araberne er i seg selv ikke noe «urfolk», men har sluppet svært lett unna historiens pisk og grundige innsyn, slik vi europeere stadig blir utsatt for.
Slavehandelens «moderne» utgave kan godt ha vært i nettopp Midtøsten. Det var der den blomstret opp etter at området ble islamsk og muslimene la under seg enorme landområder.
Og det er der slaveriet fortsatt eksisterer. Ja, den dag i dag kan man ennå oppleve slaveauksjoner, umenneskelige forhold, fangenskap, fengsler, voldtekter, tortur og brudd på omtrent alle lover og menneskerettighetskonvensjoner som noensinne er skrevet i moderne tid.
Dette uten at vestlige medier eller FN på noen måte har tatt tak i elendigheten på en funksjonell måte.
De muslimske araberne tok «alt og alle» til slaver. Afrikanere, europeere, asiater, kvinner, barn… og det er snakk om at de i perioden mellom år 1500 og 1900 hadde tatt til fange og solgt opptil 20 millioner slaver. Dette var en betydelig del av hele jordklodens befolkning som lå på under en milliard i år 1800.
Av disse var 5 millioner afrikanere og de ble sendt avgårde over hele verden, fra Egypt, India, USA, Europa og til Asia. Det finnes også litteratur på at så mange som titalls millioner afrikanske slaver skal ha dødd under transport fra afrikanske land og opp til den islamske delen av kontinentet.
Men når så du sist en film om den arabiske slavehandelen produsert i Hollywood?
Så mange som 1.25 millioner av slavene var hvite, kristne europeere som ble tatt til fange under arabiske slaveskips raid oppover atlanterhavskysten, og helt opp til Island! Det skal endog ha vært norske slaver, tatt til fange av de muslimske piratene. Det rapporteres om et slavetokt mot Portugal i 1189, hvor araberne tok med seg over 3.000 kvinner og barn. To år senere skal ytterligere 3.000 kristne i Portugal ha blitt kidnappet og gjort til slaver av de muslimske styrkene som beleiret Spania.
Spesielt var det de afrikanske slavene som ble mishandlet og sett ned på av de muslimske araberne. Afrikanerne ble ansett som mindreverdige og en afrikansk slaves liv var kun vektet i om han/hun kunne jobbe og hvor sterke de var.
Mange av de mannlige slavene, både sorte og hvite helt ned i 8-års alderen, fikk også genitaliene kappet av under brutale omstendigheter. Så mange som seks av ti barn blødde ihjel etter amputeringen. Dette var allikevel verdt prisen, da evnukker fikk en betydelig høyere pris ved auksjoner enn gutter og menn som hadde genitaliene intakt. Det skrives at kalifen i Baghdad i begynnelsen av det 10. århundre hadde 7.000 sorte og 4.000 hvite evnukker i sitt palass.
I dag er det migranter fra ulike sentral-afrikanske land på leting etter et lettere liv i Europa og Vesten som møter radikale jihadister og menneskesmuglere i land som Libya, der båtene til Europa går.
Frieord har skrevet fyldig om temaet med bilder og videoer, som du kan lese her:
- Muslimer kidnapper afrikanske flyktninger og selger dem som slaver i Libya (Obs: sterke bilder).
- Muslimer stjal organer og «stekte afrikanere som kebab»
- Sannheten om slaveriet – fortiden, nåtiden og fremtiden
Så, hva betyr alt dette. Det undertegnede ønsker frem til er at alle folkeslag, alle religioner, alle tidsperioder har sine gode og onde sivilisasjoner og folkeslag. Sorte som hvite. Arabere som asiater. Indianere som aboriginer. Men i alle skolebøker, i TV-serier og på film, så er det kun mennesker med europeisk bakgrunn som portretteres som ond, herskesyk og uten medmenneskelighet.
Les også: Ikke skam deg over din historie eller å være hvit!
Da er det greit å vite at det er europeerne som avskaffet slaveriet, i både Midtøsten, Europa, USA og Asia. Og det med millioner av hvite unge menn – og kvinners – liv som betaling. I USA døde nærmere en million menn i borgerkrigen mellom nord- og sørstatene. I Midtøsten måtte mang en britisk soldat bøte med livet i det man kjempet mot muslimske pirater og slavehandlere. Europeere oppfant vaksiner og medisin som gjorde at befolkninger over hele verden plutselig kunne overleve feber, sår og alvorlige sykdommer. Det var europeere som sørget for rennende vann og kultivering av land og husdyr. Det var europeere som etablerte skoler, sykehus og havner. Bygde veier og jernbane. Det var europeere som avviklet eldgamle skikker og innførte kristendommen, som temmet de villeste folkeslagene.
Så neste gang du ser Hollywood-produksjoner, leser venstreorenterte artikler, skolebøker eller hører noen ytre seg om de hvite slaveeierne, koloniseringen eller onde europeere – så vit at det kun er en liten del av det store bildet og at alle folkeslag, nasjoner og kontinenter har lignende mørke kapitler og historier. De har bare ikke en selvhatende elite som stadig ønsker å piske og avvikle seg selv gjennom media og utdanningssystemet, slik vi gjør i Vesten.
