Rasister, fascister, nazister, utilregnelige, alkoholikere, gale, syke, psykiatripasienter, senile, ekstremister og antisemitter. Dette er karakteristikkene Didrik Søderlind gir mennesker på sine profiler i sosiale medier.
Eldre kvinner, familiefedre, småbarnsmødre, samfunnsdebattanter, journalister, kristne og andre er målskivene til Didrik Søderlinds karakteristikker.
Helt vanlige mennesker, som er uenige med Søderlind og Human-Etisk Forbund, om alt fra livssyn og innvandringsdebatt til miljøvern og helsepolitikk. Eller som har skrevet kritiske artikler om Human-Etisk Forbund.
Angrepene fra Søderlind er grove, hensynsløse og ofte løgnaktige.
Med på angrepene og kampanjene mot vanlige enkeltpersoner, står en mobb av humanetikere. Klare til å like og dele beskyldninger og karakteristikker. Klare til å spy ut av seg de mest utrolige og hatefulle ting.
Les også: Humanismens overdrevne tro på mennesket
Når noen blir forbannet over å motta slike grove karakteristikker og omtale, og svarer Søderlind på tiltale, blir det vridd til at Søderlind er offeret.
Søderlind er da den som blir «mobbet» og «hetset». Selv om det er åpenbart for alle utenforstående at dette på ingen måte er tilfelle.
Den som blar seg nedover Søderlinds (og andre profilerte HEF-medlemmers) profiler i sosiale medier som Facebook og Twitter, ser fort hva jeg mener. Det er ikke akkurat koseprat og uskyldig humor som kommer til overflaten.
Hets, svertekampanjer, gangstalking, løgn og trusler er modus operandi for den mest radikaliserte kjernen i Human-Etisk Forbund.
Intern justis og skremsel
Da jeg gikk på journalisthøyskolen lærte vi å være forberedt på hets og kampanjer fra ekstreme og radikaliserte grupper. Sånt er tilnærmet uunngåelig når man stikker hånden inn i vepsebolet for å avdekke og belyse kritikkverdige forhold.
Slik er det også med Human-Etisk Forbund.
Når Didrik Søderlind sprer udokumenterbare påstander på internett om at jeg angivelig er strafferettslig utilregnelig, nazist, kommunist og lignende, så må jeg se på det som hva det er. Det er en forsvarsmekanisme fra et sekterisk miljø.
Likevel har hetsen og løgnene gått så langt at jeg har sett meg nødt til å engasjere advokat i saken med Søderlind. For å få stoppet løgnene og hetsen som Søderlind sprer om meg. Det er en sur kamel å svelge for meg, siden jeg alltid ville være den med hard nok hud til å tåle slike kampanjer.
Men ikke alle kan tåle alt hele tiden.
Selv har jeg opplevd å få arbeidsgivere, private kjente og familiemedlemmer kontaktet av medlemmer av Human-Etisk Forbund. Forbundet skyr ingen midler. Deretter hevder de at de som utsettes for dette er de som gjør det. Metoden er å projisere sine egne handlinger over på offeret.
Les også: Sektmentalitet innad i Human-Etisk Forbund
I dag er jeg masterstudent ved NTNU i Trondheim, hvor jeg bygger opp ekspertise på alternative sosiale medier og ekstremisme. Human-Etisk Forbunds kampanjer og bruk av sosiale medier til å drive selvjustis er dermed vanskelig for meg å overse.
Tilsynelatende er hetsekampanjene som Human-Etisk Forbund driver mot enkeltpersoner, ikke egentlig ment å skremme og intimidere folk på utsiden, så mye som det er ment som skrekk og advarsel for medlemmene på innsiden. Hensikten deres later til å være å sørge for at medlemmene føyer seg lydig inn i rekkene. I frykt for å bli utstøtt fra forbundet, og dermed utsatt for det samme.
En mekanikk som Human-Etisk Forbund har til felles med andre sekteriske bevegelser, som Jehovas vitner og Scientologikirken.
Hvem er aggressor?
Tirsdag hadde journalist Ingeborg Senneset i Aftenposten publisert en artikkel med noen Twitter-meldinger som Didrik Søderlind har lagt ut. Twitter-meldingene til Søderlind ble samlet sammen og publisert som en selvstendig meningsartikkel i Aftenposten.
I teksten går Søderlind langt ut mot flere enkeltpersoner som Human-Etisk Forbund har lagt for hat. Herunder også meg.
Personene som omtales med fullt navn, og bilder, får ingen mulighet til samtidig imøtegåelse eller tilsvarsrett. Søderlind tilbyr seg blant annet å gi «informasjon» om personene som omtales, til den som kontakter ham på e-post eller Twitter.
I artikkelen i Aftenposten lenkes det flere ganger til nettsidene til Human-Etisk Forbund, hvor det er skrevet tallrike artikler om enkeltpersoner som forbundet ser på som sine fiender. Det kan nevnes at nettsidene til Human-Etisk Forbund ikke følger pressens etiske retningslinjer. I enkelte artikler på forbundets nettsider har forbundet stjålet private bilder av menneskene de omtaler. Også dette innholdet lenkes det til i Aftenpostens artikkel.
Les også: Hvorfor er Human-Etisk Forbund så sinte og hatske?
Artikkelen i Aftenposten utpeker blant andre en familiefar som heter Tore Krudtaa som «netthetser». Kilden for påstandene er et blogginnlegg på nettsidene til Human-Etisk Forbund. Foruten Søderlinds påstander. Jeg kjenner ikke til Tore Krudtaa personlig, men når jeg går saken nærmere etter i sømmene finner jeg store mengder hets mot Krudtaa på profilene til Didrik Søderlind i sosiale medier. Samt på profilene til andre profilerte medlemmer i Human-Etisk Forbund.
En gammel rettssak som Krudtaa var involvert i, mot medlemmer av Human-Etisk Forbund, rippes opp i – igjen, og igjen, og igjen. Det fremstår som klart og tydelig at Didrik Søderlind og andre medlemmer i Human-Etisk Forbund er den aktive aggressor. Karakteristikkene av Krudtaa som person blir flittig likt og delt av forbundets medlemmer.
Ingeborg Sennesets rolle
Ingeborg Senneset i Aftenposten er selv et meget profilert medlem av Human-Etisk Forbund. Noe som ikke kommer frem i verken selve artikkelen til Aftenposten med Twitter-utbruddet til Søderlind, eller i en faktaboks. Et forhold som det er viktig å belyse, siden Ingeborg Senneset er en privat og nær venn av Didrik Søderlind.
Hvis noen av de omtalte personene i artikkelen i Aftenposten skulle prøve å levere et tilsvar til påstandene om seg, vil Ingeborg Senneset sørge for at disse tilsvarene ikke kommer på trykk. Det har også skjedd før.
For Human-Etisk Forbund handler det i stor grad om å skape og opprettholde narrativer. Hvor de som hetser er ofre, og de som utsettes for omfattende kampanjer er synderne. Da går det ikke å offentliggjøre den andre siden av saken. Det sier seg selv.
Ifølge mine undersøkelser har Human-Etisk Forbund også mindre profilerte aktivister i aviser som VG, Dagbladet og NRK. Hvor ledere i forbundet, som Didrik Søderlind, får fritt spillerom til å drive hetsekampanjer på vegne av forbundets interesser. Uten at menneskene som omtales eller rammes får mulighet til samtidig imøtegåelse eller tilsvar.
Noe som på alle måter undergraver både pressens troverdighet og uavhengighet, og som rammer menneskene som utsettes for kampanjene.
Når store medier blir brukt som plattform til private vendettaer og kampanjer, er det noe alvorlig galt.
Kanskje mest av alt er det underlig hvordan mediene selv ikke problematiserer dette.