Blant sekteriske bevegelser i Norge, og Europa, er Human-Etisk Forbund trolig den mest radikale og ekstreme. Trolig er de også blant de aller farligste.
Som ung mann var jeg medlem i Human-Etisk Forbund. En tid var jeg også lokallagsleder for Humanistisk Ungdom, som er forbundets ungdomsorganisasjon.
Min fortid i Human-Etisk Forbund er noe som jeg i dag føler en meget dyp skam over.
Jeg var den gang en søkende og relativt lett påvirkelig sjel. Blant annet hadde jeg på den tiden nettopp kommet meg ut av et svært aktivt rusmisbruk. Så jeg søkte en mening med tilværelsen, samt også tilhørighet på den livssynsmessige fronten.
Jeg kan love at mening er det siste man finner i Human-Etisk Forbund. Alt som finnes der er skyggene av en autoritær sektledelse. I dette kalde skyggemørket er det kun rom for hat og forakt overfor annerledes tenkende.
Les også: Humanismens overdrevne tro på mennesket
En odiøs forsamling
Den som har andre meninger og synspunkter enn forbundet, vil bli gjenstand for de mest hensynsløse kampanjer. Personangrep, løgn, ondsinnede rykter, løse beskyldninger og vanvittige forsøk på karakterdrap er forbundets foretrukne metoder.
Kanskje aller mest markert er sektlederen Didrik Søderlind. En stakkarslig type som gjentatte ganger har demonstrert at både han og forbundet ikke tar fem øre for å stemple folk som rasister, nazister, jødehatere, stalkere, utilregnelige, kriminelle, løgnere og islamofobe. Uten å ha grunnlag for det.
Trolig gjør de dette for å skape en fryktkultur, også innad i forbundet. De færreste medlemmer ønsker å bli utstøtte, for å deretter bli gjenstand for slike personangrep. På denne måten holder sektledelsen et jerngrep om medlemmene.
I løpet av de siste årene har vel et dusin mennesker fått gjennomgå Søderlinds løgner og kampanjer. Som hovedregel er det snakk om relativt ukontroversielle hverdagsmennesker. Mennesker som ikke har ressurser til å forfølge Søderlind og forbundet i rettsapparatet.
Les også: Hvordan Human-Etisk Forbund utnytter ressurssvake mennesker
Radikaliserte humanetikere skyr nær sagt ingen midler når det gjelder å ramme mennesker som er ansett som forbundets fiender.
Sinne og hat
Human-Etisk Forbund er en aggressiv forsamling. Som i tillegg prøver å ta patent på kritiske holdninger overfor alternativ medisin og lignende humbug.
Enhver oppegående voksenperson forstår at krystallterapi, sølvvann og håndspåleggelse bare er tull og tøys. Det skal ikke være nødvendig å organisere en større majoritet for å kritisere en knøttliten minoritet av befolkningen som tror på sånne ting. Likevel har Human-Etisk Forbund gjort dette til en av sine fanesaker.
Les også: Sektmentalitet innad i Human-Etisk Forbund
Mens jeg fortsatt var medlem av forbundet, deltok jeg en gang på en konferanse i regi av forbundet. En konferanse hvor jeg fikk se en sal full av voksne mennesker som satt der og følte seg smarte, fordi de ikke trodde på homeopati og alternativ behandling. De kunne like gjerne sittet der og følt seg smarte fordi de ikke trodde på julenissen.
Jeg opplevde det hele som et absurd scenario.
Men det som kanskje er enda mer absurd, er de fanatiske holdningene som både ledelsen og medlemmer i Human-Etisk Forbund har overfor mennesker som de anser å stå i veien for forbundets doktriner.
Mange beklager seg over hvordan bevegelser som Jehovas vitner fremtrer som sekteriske, med intern justis. Samtidig som Human-Etisk Forbund får gå fri.
Jeg mener det er på tide å belyse den sektmentaliteten som preger Human-Etisk Forbund. Samtidig er det på tide å belyse det sinnet og hatet som preger forbundet; både internt og eksternt.