«Kirkerådet vil i et høringssvar som dette understreke betydningen av alle de faktorer som ligger «utenfor» økonomien når det gjelder vår behandling av mennesker som kommer til landet som resultat av flukt. Vår forpliktelse overfor mennesker i en utsatt posisjon er alltid en prioritet, og noen ganger kan det gå på bekostning av et forbruk og en livsstil som vi tar for gitt og som vi av og til forveksler med velferd. Det må vi kunne tåle. Velferdssamfunnet vi har bygget opp over lang tid i Norge er det verdt å opprettholde og bygge videre på. Det ønsker vi at alle som bor i landet skal kunne bidra til å nyte godt av.»
«Det ønsker vi at alle som bor i landet skal kunne bidra til og nyte godt av.»
«Kirkerådet stiller seg kritisk til bruken av sanksjoner. Når det gjelder aktivitetskrav som allerede ligger i en rekke velferdsytelser, bør de innrettes på en slik måte at de motiverer til innsats. Selv om det ligger muligheter for økt bruk av betingelser og sanksjoner i lovverket i dag, bør slike virkemidler benyttes med forsiktighet, særlig i møte med dem som står lengst fra arbeidsmarkedet.»
«De økonomiske vilkårene må ikke gjøres vanskeligere for utsatte innvandringsgrupper.» (Sitat slutt).
Les også: Sviket mot det norske folk – hvordan masseinnvandringen har forandret Norge for alltid
Les mer: Avslørt: Norge trengte ikke arbeidsinnvandringen på 60- og 70-tallet
Kirkerådet mener imidlertid at det er verdt å opprettholde og bygge videre på det norske velferdssamfunnet, men har ingen konkrete økonomiske eller politiske løsninger på hvordan dette skal gå til.
Det snakkes også om tillit og det viktige «samfunnslimet» som spesielt nordiske land har hatt som bakgrunn for sine trygge og stabile samfunn. Dette er i all hovedsak basert på etnisitet og religion, og ikke noe man kan bygge opp ved hjelp av støtteordninger eller politiske planer.
Her følger noen utdrag fra Høringsbrevet som belyser Kirkerådets syn på innvandringspolitikken til Norge.
Les mer: Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge
Fra Kirkerådets Høringsbrev:
«Et annet felt vi ønsker å trekke fram innledningsvis er vanskeligheten med å regne «en til en» hva gjelder kostnadene og inntektene ved innvandring. Vi har behov for arbeidskraft i Norge.»
«Innvandringsregnskapet» vil ikke alltid gå i pluss, men innvandring vil likevel kunne bidra til å opprettholde velferdssamfunnet gjennom f.eks. arbeid i omsorg for våre eldre.
«Kirkerådet verdsetter den grundige utredningen som foreligger og slutter seg i all hovedsak til utredningens hovedkonklusjoner. Kirkerådet setter særlig pris på beskrivelsen av samhold og tillit i et integreringsperspektiv i kapittel 9, og vil understreke betydningen alle samfunnsaktører har i arbeidet med å opprettholde tillitsnivået i det norske samfunn. Kirkerådet vil understreke at velferdssamfunnet dreier seg om flere verdier enn økonomi, det dreier seg også om fellesskap, verdighet, solidaritet og medborgerskap. Forskning på feltet er svært viktig, både for å finne
årsakene til at noe lykkes og til det som går feil. Kirkerådets hovedinnvendinger gjelder forslaget om økt bruk av betingelser og sanksjoner som nevnes under kapittel 10».
«Det er en utfordring at Norges velferdsytelser per dags dato tilsynelatende ikke er tilpasset den nye migrasjonsmønsteret. Kirkerådet mener at dersom velferdsordningene må endres noe, må formålet være å realisere en bærekraftig og rettferdig velferdsordning som omfatter flere enn det dagens ordninger er i stand til. Dette kan føre til en fremtid hvor befolkningen som helhet må belage seg på en nedgang i velferdsgoder for å kunne inkludere våre nye landsmenn. Samfunnet blir ikke nødvendigvis fattigere av den grunn.»
«I «Integrasjon og tillit» brukes den forskning som vektlegger fire pilarer innen høytillitssamfunn: historiske faktorer, tilstedeværelse av en rettsstat og et legitimt politisk system, et sterkt sivilsamfunn og en følelse av «delt skjebne» i befolkningen. Det vises videre til at høy grad av etnisk mangfold i nyere forskning (Wollebæk) tilsynelatende medfører liten svekkelse av generalisert tillit, mens den lokale tillit svekkes i betydeligere grad. Hva som ligger bak disse funnene er mindre klart,
men at det er mange og sammensatte årsaker er det liten tvil om. Kirkerådet vil også i møte med tematikk i dette kapittelet peke på behovet for forskning innen feltet.
Vi trenger forskning fra ulike fagfelt og tverrfaglige analyser som gjør oss i stand til å forstå grunnlag for et så viktig felt som tillit i samfunnet.» (Sitat slutt).
Les mer: Finansavisen: Norge drukner økonomisk av innvandringen
Les mer: 20.000 utlendinger mottar norsk trygd uten noen gang å ha vært registrert bosatt i Norge
Kirkerådet stiller seg i hovedsak bak følgende av de foreslåtte virkemidlene:
– Tiltak som bidrar til integrering bør starte allerede i asylmottakene for å utbytte ventetid og motvirke passivisering. Norskopplæring, informasjon om det norske samfunn og kompetansekartlegging bør innbefatte de som venter på utfallet v asylsøknaden.
– Anbefalingen om å utrede muligheten for en beredskapsordning som sikrer at flyktninger kan flytte ut av mottak innen rimelig tid.
– Bosetting av flyktninger med relevant kompetanse i kommuner/regioner der kompetansen deres er etterspurt.
– Forslaget om at myndighetene gjennomfører en helhetlig analyse av sammenhenger,
flaskehalser og samordningsbehov med sikte på en mer rasjonell og effektivt system slik at asylbehandlingen, slik at Norge best mulig kan håndtere store og til dels raske svingninger i antall asylsøkere og flyktninger.
– Utvalgets forslag til hvordan barrierer i utdanningssystemet, som barn og unge innvandrere møter, bør bygges ned.
– Lokal tilpasning og spissing av moduler i introduksjonsprogrammer tilpasset den enkelte innvandrers behov for introduksjon.
– Økt satsning på arbeidsretting i introduksjonsprogrammet med praksis i arbeidslivet.
– Forslaget om å tilrettelegge for et mer effektivt kvalifiseringsløp med verdsetting av den kompetansen innvandreren kommer til Norge med, gjennom blant annet komplimentering av innvandrerens utdanning.
– Forslaget om å sørge for at det utvikles alternative dokumentasjons og
godkjenningsordninger, særskilte opptaksmuligheter og fleksible og differensierte tilbud med integrert opplæring.
– I større grad å integrere språkopplæring i annen kvalifisering og kompetansepåbygging og på arbeidsplass.
– Øke bruken av lønnstilskudd som arbeidsrettet bistand.
– Tilrettelegge for økt bruk av praksis i arbeidslivet etter introduksjonsprogrammet og øke kunnskapen rundt effekten av bruk av dette gjennom systematisk utprøving av alternative modeller ved forskning.
– Utvikle særskilte stillingstyper med tilpasset lønn hvis store grupper av innvandrere som blir stående utenfor arbeidslivet. (Sitat slutt).
Les mer: Nav-rapport: Masseinnvandringen skader Norge
Les mer: Norges politiske og folkelige selvmord
Masseinnvandringen til Europa har foregått i over et halvt århundre og enn så lenge har den vært mislykket fra Hellas i sør til Norge i nord. Mislykket i den form at den er en økonomisk byrde og utgiftspost, at den har skapt en ny underklasse av mennesker, økt kriminalitet, økt utenforskap, økte spenninger mellom etnisiteter og religioner og som utredet av Brochmann II-utvalget, vil føre til at europeere vil miste sine velferdsstater.
Du kan lese alle Høringssvarene fra ulike organisasjoner, kommuner og departement her.
Relatert:
- Politiker i Drammen vil ofre velferden og tryggheten for å hente inn flere flyktninger
- Kristiansand-ordfører priser mottakelsen av asylsøkere – vil ikke hjelpe 99-åring med sykehjemsplass
- 90-åring nektes sykehjemsplass – kommunen ønsker asylmottak
- AP-ordfører i Nordland: Sender hjem syk 92-åring fra sykehjem – ønsker 50 flyktninger til kommunen
- Oslo kommune tok fra funksjonshemmede boliger – ga dem til flyktninger
- Aktivitetstilbud for funksjonshemmede legges ned – skal bli asylmottak
- Bærum kommune vil kaste ut beboere i kommunale leiligheter for å bosette flyktninger
- Haugesund: Vil putte eldre på dobbeltrom for å hente inn flere flyktninger
- Fjerner støtte til syke nordmenn – ønsker flere flyktninger og asylsøkere
- Drangedal Kommune kaster ut demente for å spare penger – flytter inn flyktninger
- Sverige: 72-årig ektemann lå ved siden av død kone i sin egen avføring i fire dager – ble nektet behandling og døde selv