Det er BFI, Storbritannias største offentlige filmfond, som nå har annonsert et såkalt «tre haker»-skjema som skal påse at filmene både foran og bak lerretet skal være så mangfoldige så mulig for å kunne kvalifisere for økonomisk støtte. Fondet drives av penger fra statlige lotterier.
Med det nye systemet som kommer fra september så må filmer kunne hake av minst to av tre av kriteriene; «mangfold i filmen», «mangfold bak kamera» eller «skape muligheter og sosial bevegelighet».
BFI investerer mer enn 270 millioner kroner i filmer årlig og bidrar med salg og distribusjon for rundt 30 filmer i året. Filmfondet har blant annet stått bak storfilmer som «The King’s speech» og «Philomena».
De nye reglene vil bidra til at filmskapere vil ansette «flerkulturelle» skuespillere og arbeidere i sentrale roller i sine prosjekter, samt påse at minoriteter er representert på filmsettet og blant de ansatte som jobber med filmen.
MINST EN HOVEDROLLEINNEHAVER MÅ VÆRE IKKE-HVIT
På lerretet må minst en av hovedrolleinnehaverne «positivt reflektere flerkultur». Filmprosjektet vil også øke sjansene for å motta økonomisk støtte hvis filmens innhold «i særdeleshet og hovedsaklig berører temaer om identitet forbundet med etnisitet og nasjonal bakgrunn, et spesielt fokus på kvinner, personer med handikapp, seksuell identitet, alder og personer som kommer fra en sosialt vanskelig bakgrunn».
Noen av filmene som BFI har gitt ros for innhold er «Suffragette», en film om kvinners kamp for å få stemmerett og «Pride», som omhandler homoseksuelle aktivisters kamp for gruvearbeideres rett til å streike. Filmprodusenter vil få krav om at minst 30% av de som deltar som skuespillere, både med og uten dialog er «mangfoldige».
Bak filmduken så må minst to av de som har ansvar for filmen ha flerkulturell bakgrunn. Dette inkluderer produsenter, manusforfattere, komponister og andre viktige posisjoner.
Den tredje kategorien som vil bli påkrevd er at selskaper må ansette folk med mangfoldig bakgrunn i de laveste stillingene og så hjelpe dem å klatre i karrierestigen.
«Tre haker», vil sannsynligvis skape frykt for å kompromittere klassiske historier ettersom disse naturlig ikke inneholder roller som er «mangfoldige».
En talsmann for BFI insisterte imidlertid at alle filmene vil ha muligheten til å møte de på forhånd fastlagte kriteriene, ettersom de som ikke kunne møte dem på selve lerretet kan ta dem igjen ved å øke innsatsen på andre områder bak kamera.
ROS FRA MYNDIGHETENE
Kulturminister i Storbitannia, Ed Vaizey, lovpriset initiativet fra BFI og mente at de «hevet standarden«. Han ønsker også at alle som er involvert innen TV, film og teater burde følge disse nye reglene.
Administrerende direktør hos BFI, Amanda Nevill, uttaler at det var «livsnødvendig» å reflektere det britiske samfunnet slik at man kunne være relevant og sier at «dette er bare begynnelsen«.
Sist måned annonserte BBC, NRK sin søsterkanal i Storbritannia, at de vil sørge for at syv skuespillere og TV-personligheter vil være enten mørkhudete, fra Midtøsten eller tilhøre en etnisk minoritet de neste tre årene.
Samtidig har Philip Davies, et parlamentsmedlem fra de konsveratives parti kalt tiltaket «total meningsløs» politisk korrekthet, og mener at all ansettelse «bør være på bakgrunn av evne«.
Flere som har kommentert under saken i avisen Telegraph mener at dette ligner mye på hvordan kommunistene og nazistene bedrev statlig innblanding i aviser, kultur og filmer. En kommentator ved navn Martin Gust sier blant annet: «Bra! Vi hadde et lignende system i Tsjekkoslovakia og det var herlig! Det resulterte i filmer som selvsagt ikke var spesielt troverdige, men som sto for noe bra og større. Det er herlig å se at Storbritannia har lært av historien!»
