Har du noen gang lurt på om velgerne i vestlige demokratiske samfunn egentlig er kompetente til å stemme ved valg? Bryan Caplan problematiserer dette i en av 2000-tallets trolig beste bøker om demokratiet som fenomen.
TheMyth of the Rational Voter: Why Democracies Choose Bad Policies ble skrevet av den amerikanske økonomen Bryan Caplan i 2006. Året etter, i 2007, ble boken utgitt av Princeton University Press.
I boken starter Caplan med å gjøre rede for ulike tilnærminger til hva som er et fungerende demokrati. Samt hva som ikke er det. Caplan hevder at velgerne ofte i stor grad ikke er kompetente til å stemme ved demokratiske valg.
Blant annet tar Caplan opp momenter som intelligens, bias, følelser, gruppetilhørighet, manglende informasjon og direkte feilinformasjon fra mediene som årsaker til at mange velgere ikke er kompetente til å stemme ved valg i demokratiske land.
Dårlig politikk og manglende informasjon
Caplan argumenterer for at befolkningen i vestlige demokratiske stater ikke vet mye om verken politikk, eller om de politikerne som fremmer politikken. Når det skal gjennomføres valg, så vil folk stemme basert på følelser og ideologi – snarere enn basert på fornuft og reelle kunnskaper.
Her er et utdrag fra boken:
This book develops an alternative story of how democracy fails. The central idea is that voters are worse than ignorant; they are, in a word, irrational – and vote accordingly. Economists and cognitive psychologists usually presume that everyone “processes information” to the best of his ability. Yet common sense tells us that emotion and ideology – not just the facts or their “processing” – powerfully sway human judgment. Protectionist thinking is hard to uproot because it feels good. When people vote under the influence of false beliefs that feel good, democracy persistently delivers bad policies. As an old com- puter programming slogan goes, GIGO – Garbage in, garbage out.
For å kunne forstå hva Caplan prøver å si, er det viktig å være kjent med de ulike tilnærmingene som økonomer og politiske forskere har til demokratiet som fenomen.
Political scientists’ findings are frankly embarrassing for economists who study politics. While economists learn more and more about how government would work in theory if voters were immune to systematic error, public opinion researchers convincingly show that in practice, systematic voter error is quite real. Indeed, bias is the rule, not the exception.
Feilinformasjon og manglende opplysning
Caplan viser hvordan velgerne i såkalte demokratiske land som Norge mangler kunnskaper og innsikt til å foreta rasjonelle avgjørelser ved valg. Noe som fordummende medier kan ha mye av skylden for. Folk fores med reality-TV, irrelevante trivialiteter og annen støy i mediene – i stedet for å opplyses om faktiske forhold som kan være avgjørende og viktige for dem.
Resultatet av dette er at folk for det første ikke vet hva som foregår i samfunnet rundt dem, annet enn ting som ikke nødvendigvis er sentrale og viktige. Og som et resultat av denne mangelen på kunnskap blir folk forledet til å avgi stemmer ved valg basert på irrasjonalitet. Caplan omtaler dette som systematiske feil, eller systematic errors.
Hvis du er interessert i å lære mer om politikk, og om hvordan demokratiet som styringsform kan korrumperes, så anbefales denne boken.