Noen ord om min personlige fascinasjon for forbudte bøker og kontroversiell litteratur. Samt om hvorfor jeg mener slikt bør blir mer tilgjengelig for allmennheten.
Akkurat nå i påsken er jeg i gang med boken Culture of Critique av Kevin MacDonald. En bok som handler om de psykologiske aspektene ved det som skal være jødisk gruppetenking. Altså hvordan jøder opptrer altruistisk overfor andre jøder, men ikke så altruistisk overfor andre. I boken analyserer MacDonald hvordan jøder bruker slik gruppetenking og gruppementalitet som en mekanisme for å overleve, og hvordan de angivelig skal ha gjort dette til alle tider.
Boken blir av mange ansett som såkalt antisemittisk og kontroversiell. Jeg leser den på grunn av at den er kontroversiell. MacDonald skriver bra, og jeg har greid å pløye meg gjennom de første tre kapitlene relativt raskt allerede.
Jeg skal skrive en bokanmeldelse av boken når jeg er helt ferdig med den. I tillegg gjør jeg faktasjekk av påstander som kommer frem i boken. Så langt har jeg ikke funnet noen feil, så langt jeg kan se. Men jeg er ingen historiker. Dog har nok de fleste historikere i dag ikke tilgang til andre kilder for informasjon enn de samme skriftene og bøkene som jeg har tilgang til selv.
Her kan det nevnes at jeg på ingen måte har noe sementert syn på jødene som sådan. Jeg har et veldig nøytralt forhold til dem. Altså ikke noe synspunkt, på verken godt eller ondt. Det kan være greit å avklare for den som leser denne bloggen på jakt med lykt og lupe etter noe de kan henge seg opp i. Jeg vet at slike lesere vil finne veien hit før eller senere.
Kontroversielt er bra
Jeg har i lengre tid samlet på bøker. Særlig bøker og litteratur som er kontroversielt, eller i beste fall forbudt enkelte steder i verden.
Årsaken til dette er at jeg liker å sette meg inn i tanker og meninger som er så kontroversielle at de blir forbudt. Ideologi og politikk er ikke så nøye, bare boken har skapt kontrovers. På samme måte har jeg det med filmer, musikk og dataspill. Jeg søker det kontroversielle.
Tidlig så jeg filmer som Guniea Pig, August Underground-filmene, Cannibal Holocaust og lignende; fordi det appellerte til det nysgjerrige i meg. Men også fordi jeg var tiltrukket av kontroversene rundt materialet. Jeg var også tilhenger av dataspill som Carmageddon og Postal-serien, fordi de var kontroversielle. Slik har det også blitt med litteratur og bøker.
Min erfaring er at under volden, gørra og den rå humoren så skjuler det seg ofte et alvor. Et godt poeng om et eller annet. En dypere forståelse av verden vi lever i. Mennesker som bruker kontroversielle virkemidler for å nå frem med sine budskap kan ofte ha en god grunn til å gjøre nettopp dette.
Når jeg har tid og anledning til det så tråler jeg obskure nettforum på jakt etter litteratur som i beste fall er uvanlig. I ytterste konsekvens så er litteraturen jeg leter etter forbudt av ulike årsaker. Fordi jeg ikke er særlig fan av fiksjon, så blir det gjerne sakprosa. Mye av litteraturen finner jeg i obskure nettforum for boksamlere og litteratur-entusiaster. Noe av litteraturen finnes dessverre i så begrensede opplag at bøkene koster en liten formue. Noe annet er billig, men kan kun kjøpes i fysisk form for Bitcoin.
Temaene i bøkene kan være alt fra raselære, intelligens hos mennesker, kjønnsforskjeller, torturmetoder, håndbøker for spionasje og militære operasjoner, til bøker skrevet av politiske fanger i Sovjetunionen eller DDR. Kriteriet jeg stiller er at litteraturen ikke er å finne hos typiske norske bokhandlere, samt at litteraturen må ha vært gjenstand for en viss kontrovers.
Så hvilket kontrovers?
Et typisk eksempel på bøker som vekker kontrovers er bøker om eugenikk. Altså læren om hvordan en kan forbedre menneskelige egenskaper gjennom selektiv formering av gode gener. Men eugenikk er bare ett av de utallige temaene jeg leter etter bøker om.
Her er en liste over noen av bøkene om eugenikk jeg har akkumulert med årene:
- Ancient Eugenics av Allen G. Roper
- Eugenics Education for Women and Girls av Alice Ravenhill
- Eugenics: The Science of Human Improvement by Better Breeding av Charles Davenport
- Eugenics av Irving Fischer, Ph. D.
- Probability, the Foundation of Eugenics av Francis Galton
- Dysgenics av Richard Lynn
Dette er bare et lite utsnitt av eksempler på bøkene mine om eugenikk. Noen har jeg i paperback, andre i hardcover, og andre som digitale e-bøker. En av bøkene mangler perm, men er ellers noenlunde intakt.
I og med at jeg er språklig handicappet og ikke leser tysk så bra, så søker jeg for det meste det som er tilgjengelig på engelsk eller norsk. Mesteparten er selvfølgelig på engelsk, siden det er svært begrenset hva som er blitt utgitt av kontroversiell litteratur på norsk. Selv om det naturligvis finnes noen få unntak. Da snakker jeg ikke om Mustafas kiosk av Erlend Loe, eller Uten en tråd av Jens Bjørneboe. Men om norske bøker som Gro-gate av Setsaas og Ramm, samt bøker som Jødenes krig av Halldis Neegaard Østbye. Norge er ikke stort annerledes enn andre land hva angår synet på litteratur som skaper kontrovers. Selv om vi kanskje liker å late som noe annet. Sånn for syns skyld.
Natten er tid for å lese
Særlig liker jeg å lese bøkene mine om natten. Da er det så stille, og jeg føler at hele verden sover mens jeg leser for meg selv. Ikke alle bøkene jeg tråler meg gjennom er like bra. Men jeg opplever at mesteparten av det jeg leser er bra. Kanskje det jeg liker best er å forstå verden slik forfatteren prøver å formidle den. Noe som også er meningen med de fleste slike bøker. De er skrevet i den hensikt å få folk til å tenke og reflektere.
Jeg vil gå så langt som å hevde at bøker har vært min hovedsakelige inspirasjon til mitt noe eksentriske verdenssyn og syn på andre mennesker. Begynnelsen på dette var trolig da jeg leste Fluenes Herre av William Golding som relativt liten. Jeg forsto den gangen at mennesket ikke er særlig annerledes enn dyr – eller bedre forklart at mennesket er et dyr, i likhet med alle andre dyr. En forståelse jeg har tatt med meg inn i voksenlivet, og som på mange måter preger mine relasjoner til omverdenen. Også denne boken er forbudt enkelte steder, og den har vært gjenstand for kontrovers. Mye kontrovers. Bøker som har en viss intellektuell verdi har en tendens til å skape kontrovers. Åndsløs kiosklitteratur skaper nær sagt aldri kontrovers på samme måte. Selv om det kanskje skjedde før i tiden, når det ble skildret seksuelle handlinger og lignende i kiosklitteraturen. Men i dag er sånt passé.
Biblioteket
Av og til når jeg ønsker å lese en bok jeg ikke finner på internett, eller får kjøpt, så prøver jeg norske bibliotek. Norske bibliotek har en overraskende evne til å spa opp det mest obskure av bøker, bare man gir dem litt tid. Mye av dette kommer nok av at bibliotekene har en del gamle boksamlinger som står og støver i kjeller rundt omkring. En slik kjeller med bøker finnes på NTNU i Trondheim. Trolig har NTNU flere slike kjellere. Til alt hell er de gamle bøkene oppført i et slags register, slik at de ansatte kan finne frem til de gamle bøkene der nede også. Jeg mener at den beste litteraturen befinner seg der. Da jeg skulle låne boken The Forgotten Soldier av Guy Sajer i fjor, så fant biblioteket den nede i kjellerarkivet til NTNU. Snakk om flaks. Boken er riktig nok oversatt til norsk med tiden og finnes i en «mild utgave». Men jeg liker best å lese det som er så nært originalen som mulig. For slik oppstår det ikke misforståelser og forandringer i budskapet som kan virke ødeleggende på opplevelsen av boken.
Et annet eksempel er hvordan biblioteket fant bøkene til den italienske tenkeren Julius Evola for meg da jeg ville lese en av dem på nytt. Nemlig boken Men Among the Ruins. En bok jeg eier, men som jeg ikke har umiddelbart tilgjengelig der jeg bor akkurat nå, på grunn av praktiske årsaker som plassmangel. Videre er det helt klart en bok som også har bidratt til å forme veldig mye av mitt verdenssyn. Kanskje spesielt har boken lært meg å forstå min egen rolle i samfunnet, som en marginalisert mann i ruinene av det som en gang var et fruktbart Europa. Det som en gang var et samfunn hvor menn som meg var familiefedre og bidro til samfunnet på andre måter enn med en blogg. Men slik er tidene blitt, og boken lærte meg å omfavne meg selv og min rolle i samfunnet fullstendig. Se meg selv for hva jeg egentlig er. Hva så mange tusen norske menn er i dag.
Noe av det jeg liker spesielt godt med bøker generelt, er at en kan ta dem med seg overalt. Ikke trenger bøkene batterier heller. Noe som gjør at alt man egentlig trenger for å utvide sin egen intellektuelle horisont er dagslys eller en lampe. I verste fall stearinlys eller en hodelykt.
Jeg skulle ønsker at flere mennesker begynte å lese mer. Slik tror jeg både samfunnet og samfunnsdebatten kunne kommet seg opp til et langt høyere nivå en hva som er tilfelle i dag. Videre er jeg kritisk til at de bøkene som selges i de konvensjonelle utsalgene er åndsløse og fordummende bøker. På samme måte er det gjerne også med blader og aviser. Innholdet er meningsløs og åndsløs underholdning, som på ingen måte oppfordrer leseren til å tenke selv og reflektere. Verken over seg selv eller verden rundt en. Kanskje finner en blader som handler om fitness og trening, eller kokebøker og bøker om sportsfiske i de konvensjonelle utsalgene. Men dette er kunnskaper som er så elementære og banale at de knapt bør egnes for mye oppmerksomhet, mener jeg. Det finnes langt mer utviklende litteratur å innta på bussen eller på toget enn Hunger Games eller annen tankeløs fiksjon.
Nå er jeg ingen ubetinget hater av sjangeren fiksjon og fantasy. Men jeg foretrekker det ikke. Selv om jeg er veldig glad i bokserien The Dark Tower av Stephen King. En bokserie som er fullstendig fiktiv og skjønnlitterær, men som på mange måter er givende likevel. Fordi den skildrer ulike personligheter, ulike liv, ulike tankemønstre hos mennesker med ulike erfaringer og samhold blant mennesker og dyr. Hvem vil ikke ha en dovenhund som Oy? Jeg er med andre ord villig til å gjøre hederlige unntak for min skepsis til skjønnlitteratur og fiksjon.
Ja, og jeg liker selvfølgelig også en del bøker som på ingen måte er kontroversielle. Sæelig bøker hvor jeg kan lære noe nytt. Bøker som SAS Survival Handbook og bøker om sjakk. José Raúl Capablanca har skrevet en aldeles fortreffelig bok om sjakkproblemer som jeg liker svært godt. Særlig liker jeg hans tilnærminger til forsvarsspill med svarte brikker. Jeg mener det er greit å kunne andre linjer i sjakk enn siciliansk forsvar. Uten at jeg skal si noe negativt om det. Ofte er det bedre å kunne én forsvarstaktikk veldig godt, enn å kunne ti sånn halvveis.
Bøkenes rolle i samfunnet
I dag er det trolig mange som meg, som liker å lese. Også de som liker å lese spesielle bøker og sær litteratur. Men jeg observerer likevel at bøker har fått en langt mer underordnet rolle i samfunnet enn hva som burde være ideelt. Bøker blir gjerne kjøt uten tanke og formål i de konvensjonelle bokutsalgene, og gis bort som julegaver og annet til mennesker som til vanlig ikke vet å sette pris på god litteratur. Mange anser også bøker som kjedelige og tørre vet jeg. Dem om det.
Mange forfattere i dag opplever også at bøkene deres blir refusert av forlag, fordi forlagene er mer opptatte av å tjene penger på halvgod krim enn å publisere de mange tankene som forfattere utleverer i sine skriverier. Populærlitteraturen er derfor preget av kjendisers egne autobiografier, samt bøker om fiktive historier. Hvem har vel ikke lagt merke til hvordan politikere og andre offentlige figurer elsker å utlevere seg selv i bøker som handler om dem selv. Bøker som på mange måter ikke har noen verdi så lenge de samme personene ikke også tilbyr leseren en dypere tanke for ettertiden.
Jeg mener samfunnet burde satse mer på litteraturen som fenomen. Få de kontroversielle og dype bøkene inn i de konvensjonelle utsalgene, selv om de kanskje ikke vil selge så bra i begynnelsen. Trolig er det mennesker som likevel er interesserte i å kjøpe det og lese det. Hvor glad ville jeg ikke blitt om jeg så bøker som The Crowd av Gustave Le Bon, eller boken The WASP Question av Andrew Fraser, i bokhylla på Narvesen.
Trolig vil jeg nok ikke få oppleve dette i min levetid. Men det er vel tillatt å tenke tanken på at en slik verden er mulig. Enda.