Lørdag avholdt Den nordiske motstandsbevegelsen politiske markeringer i Fredrikstad og Moss. Moss kommune svarte med å heise homoflagg utenfor kommunens rådhus, i mangel på noe bedre.
Med å heise homoflagget, og programmatisk fordømme organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen, demonstrerer Moss kommune en mangelfull evne til dialog. Både med publikum, demonstrantene, og ikke minst seg selv. I stedet for å heller imøtegå det som organisasjonen DNM har på sine politiske og ideologiske programmer, tyr politikerne til flaggheising. Samt å fordømme (det de velger å tro er) organisasjonens budskap som «hatefullt» og «intolerant».
Årsaken til dette er at politikerne som står bak flaggstuntet ikke har evne, eller vilje, til å forholde seg nøkternt og saklig til en slik debatt. Alt de greier er å reagere instrumentelt og programmatisk. I dette tilfellet er det ordfører Hanne Tollerud i Moss Ap som ifølge kommunens hjemmesider er initiativtaker til flaggstuntet. En person som ettertrykkelig demonstrerer at ryddig debatt ikke er ønskelig.
Vi må også huske at disse figurene illuderer i rollen som våre politiske ledere. Noe som gjør at saken bare er trist.
Les også: Moss: Kommunen heiser pedofilflagg i protest mot antipedofil gruppering
Noe som også er trist, er hvordan Moss kommune velger å bruke et såpass kontroversielt flagg som regnbueflagget. Et flagg som symboliserer Pride og homofiler rettigheter, men som også har skapt en del kontrovers i kraft av at Pride aldri eksplisitt har tatt avstand fra pedofili på en ryddig måte. Noe som blant annet blir kritisert av DNM og mange andre. Det hele vitner om en naivitet og en kunnskapsløshet som ideelt sett ikke skal være å finne i politikken.
Betenkelige nyheter
Ikke bare lokalpolitikere har vist manglende evne til å ta tyren ved hornene, og faktisk debattere politikk og ideologi på en ryddig måte. Også de falske nyhetsmediene har forsøkt å dekke saken om DNM-demonstrasjonene i Fredrikstad og Moss. Blant disse aktørene finner vi bloggen Filter Nyheter, som er drevet av motdemonstranten Harald Klungtveit. I artikkelen til Filter Nyheter blir videoopptak av aggressive konfrontasjoner bevisst klippet og limt, slik at demonstrandene fra DNM skal fremstå som irrasjonelle, aggressive og voldelige. Eksempelvis med en episode hvor en DNM-demonstrant dytter unna en venstreradikaler.
Også NRK dekket hendelsene. Men på en langt annen måte enn Filter Nyheter. Ifølge NRK var opptakten til dyttingen av den venstreradikale aktivisten først provoserte og laget bråk med DNM sine oppmøtte demonstranter. Noe Filter Nyheter beleilig har unnlatt å opplyse om. Men her skal det understrekes at journalistene Vilde Elgaaen og Lars Håkon Pedersen i NRK har gjort ting riktig i sin dekning av saken. De er profesjonelle og dyktige, i motsetning til Harald Klungtveit. Her kan vi tydelig se forskjellen på seriøs nyhetsjournalistikk og den aktivismen som Filter Nyheter driver med.
Jeg mener slik praksis fra folk som presumptivt skal være «profesjonelle journalister» er både betenkelig og forkastelig. Man skal alltid fortelle ting som det faktisk er. Uansett hvem som er involvert, eller hva man subjektivt måtte mene om de involverte. Noe Filter Nyheter feiler fundamentalt på.
Likevel er det ingen grunn til å være overrasket over måten Filter Nyheter håndterer nyhetsdekning på. Harald Klungtveit er å regne som en motdemonstrant, og følgelig en aktør, under demonstrasjonene i Fredrikstad og Moss lørdag. Noe som i utgangspunktet bør og skal være helt greit, siden vi har menings- og ytringsfrihet, også for det som skal være medier. Men det blir veldig feil å fremstille slikt innhold som nøytral og uavhengig nyhetsformidling. Klungtveit og Filter Nyheter tilhører den samme kategorien som Document, Resett, Frieord og Rights. Aktører som kan ha mye bra innhold, men som på grunn av sine noe monomane interesser fremstår som aktører og aktivister – i stedet for nøytrale og uavhengige nyhetsformidlere.
Men la det være sagt, jeg mener at alternative medier som Document, Filter Nyheter, Resett, Rights og Frieord absolutt har sin plass i et demokrati. De er meningsbærere som skaper mangfold.
En manglende debatt
Ikke alt som DNM forfekter kan jeg si meg helt enig i. På samme måte som jeg heller ikke er enig i alt som sosialdemokratiet står for. Men uenigheter og ulikheter er noe som best håndteres med dialog. Derfor savner jeg en ryddig og konsis debatt rundt hvert enkelt punkt som DNM oppgir i sine programerklæringer. Dette vil på alle måter være bedre og mer hensiktsmessig enn blind fordømmelse fra medier og politikere. Folk flest er ikke så dumme at de ikke evner å undersøke ting selv, og dermed oppdage at det her kan være en del betydelige misforståelser. Noe som bare svekker folks tillit til både mediene og politikerne som sprer – og spiller på – disse misforståelsene.
Klart er jeg bevisst på at folk kan være uenige. Noe folk har all rett til å være. Men da må det klargjøres hva man faktisk er uenig om. Da fortrinnsvis over faktisk meninger og faktiske standpunkter, ikke det man velger å tro at motparten står for.
Jeg er smertelig klar over at svært mange av våre politikere ikke evner en slik debatt. Mye fordi de ønsker å tilhøre flokken, den gode siden, samt vise hvor tolerante og hvor riktige meninger de har. Noe som gjerne er illustrere med fenomener som gruppeoplarisering. Altså hvor enkeltindividet inntar standpunktet som en gruppe har, for å føle tilhørighet. Og som da følger opp med å bli enda mer ekstrem i disse gitte standpunktene, i den hensikt å vise hvor inne vedkommende er med nevnte gruppe. Slik er det like ofte med våre egne politikere og medieansatte, som det er med sektmedlemmer og medlemmer av organisasjoner. De faller alle sammen i den samme fella.