I 1975 var det ca. 4 millioner nordmenn i dette landet, og knapt en merkbar innvandringsbefolkning. I 2015 så er det fremdeles bare 4 millioner nordmenn i Norge. Men befolkningstallet er 5.2 millioner. 1.2 millioner er altså kommet hit fra utlandet, eller født av utenlandske foreldre.
Ifølge SSB så vil vi i 2065 være 7 millioner i Norge. Det vil si at vi får en dobling av befolkningen på litt under hundre år. Men allikevel vil nordmenn ikke utgjøre mer enn 4 millioner, kanskje enda færre, ettersom norske kvinner føder 1.7 barn i snitt. Det kreves 2.1 barn i snitt for å opprettholde befolkningen.
Vi har fått 600.000 nye borgere i Norge siden 2005. Det er ett helt Oslo ekstra. På ti år.
Les også: Nordmenn i mindretall i tre bydeler i Oslo
Hva står bak denne massive innvandringen og befolkningsøkningen? Hvem har ønsket den? Og hvorfor er den ønsket? Dette er spørsmål og svar som hører hjemme hos akademikere og forskere. Men enn så lenge har vi ikke fått noen konkrete svar.
Men vi har fått konkrete utregninger på at det vil demontere hele velferdsstaten og gjøre Norge lut fattig. Oljepengene skal allerede være borte i fremtidige lovnader til oss som lever her idag. De generasjonene som kommer etter oss vil få betydelig mindre av alt.
Utenom kriminalitet, fattigdom og ikke-vestlige innvandrere. Det vil det være svært mye av.
Les også: «Lav IQ forklarer hvorfor ikke innvandrere integreres»
Norges lover
Ifølge den norske grunnloven av 1814 så står det i § 1:
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.
§ 2 fortsetter:
Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.
Dette er viktige og nødvendige paragrafer som skal sørge for at nasjonen Norge fortsatt skal eksistere. Men i nyere tid har en politisk elite, i samband med et politisk media, valgt å gå vekk fra sine primæroppgaver.
Nasjonalisme vs internasjonalisme
Der man før kjempet og jobbet for nasjonen, så gjør man i det idag for det internasjonale samfunnet. Der man før hadde sine egne borgere og innbyggeres ve og vel i sin tanker, så har man idag hele verdens befolkning sitt ve og vel som viktigste oppgave. Ord som ansvar, solidaritet og plikt gjelder nå til verdenssamfunnet og ikke lenger til våre egne barn og eldre.
Les også: Fjerner støtte til syke nordmenn – ønsker flere flyktninger og asylsøkere
Norge har blitt en brikke som kan brukes og benyttes som et verktøy for politiske krefter og storkapitalen. Våre grenser er ikke lenger suverene og vår statskasse er åpnet for pengebruk langt utenfor vår langstrakte kyst. Nasjonale interesser er solgt ut og import av nødvendige varer har erstattet dem. Endog sender vi soldater og bomber ut i verden på såkalte «fredsoppdrag».
Våre politiske ledere kappes om å få de fineste og best betalte toppstillingene innen internasjonale organisasjonsliv. EU, FN og NATO har blitt arbeidsgivere for tidligere statsministere, finansministere og partiledere. Disse jobbene har kommet som et resultat av deres generøse holdning vedrørende bistand, internasjonale avtaler og aksept av alt som blir lagt på bordet av eliten. Med det resultat at den norske staten og dens urbefolkning har blitt sittende med svarteper i nesten enhver anledning.
Alt aksepteres så lenge vi kan beholde en viss anstendig hverdag. Men litt etter litt eroderes vår frihet, vår rikdom og vår fremtid.
De groveste eksemplene er som ble nevnt i begynnelsen at man har tillatt Oslo å nærme seg minoritetsstatus for nordmenn. Og at mennesker som fordømmer våre tradisjoner, kultur og historiske arv får bli i landet og blir behandlet som kongelige. En gjest som spytter i maten og vanærer verten bør bli vist ytterdøren, men her i Norge får han bli. Endog med alle rettigheter intakt.
Les også: Syria-flyktninger kan koste nærmere EN BILLION KRONER
Ut med det gamle og inn med det nye Norge
Man kan diskutere mangt og meget om utallige temaer – som overfallsvoldtekter, gateransbander, æresdrap, omskjæringer, terrortrusler, avvikling av kristendommen som statsreligion, avlyste Luciafeiringer, bevæpning av politiet på 17. mai, silkehanskebehandling av dømte terrorister (både utenlandske og egne), umoralske skatter som eiendomsavgift, arveavgift og moms på mat, forfalte skoler og veier, økonomiske kutt i eldreomsorg og mange fler. Noen viktigere enn andre, men alle tegn på et samfunn som råtner på rot.
Imellomtiden kjører våre folkevalgte rundt i skuddsikre limousiner med bevæpnede livvakter, til gallamiddager på slottet, mens de snakker i floskler og resirkulerer sine godt innøvde løgner til en stadig mer svimmel befolkning som gir opp og til slutt tror på det som blir sagt.
Toget vil spore av
Det er som et godstog som stadig får tilført nye vogner. Men en dag vil lokomotivet bryte sammen og det hele spore av. Det har skjedd i historien mange ganger før. Mennesket overlever og nye sivilisasjoner bygges på ruinene av de gamle. Mon tro hva nordmenn i år 2500 vil tenke når de leser om hva som skjedde rundt dette årtusenskiftet.
Men før det må altså samfunnet kollapse. Dette skjer enten gjennom borgerkrig eller revolusjon. Eller et demografisk folkemord. Når det kommer, ikke hvis, er usikkert. Vi kan se nedover i Europa på nasjoner som ligger lenger frem i tid enn Norge og hvilke uroligheter som finnes der for å få en pekepinn på hva som venter oss.
Og det er ikke dagens politikere og media-elite som vil oppleve dette, der de spiser sine søte frukter, mens tjenere med hvite hansker haster mellom bordene. Nei, det er våre barn og deres barn igjen som må gjennom skjærsilden. Som må bygge opp ruinene vi ga dem og forhåpentligvis for en gangs skyld tar lærdom av historien.
Les også: Venstreradikale skal demonstrere for økt asylinnvandring til Norge
Folkemord
La oss avslutte der vi begynte, med ordet folkemord. Det vil nok heve endel øyenbryn å bruke det i forbindelse med innvandringen til Norge.
Ordet forbindes mest med brutale regimer og religiøse overgrep som skjer over en periode på noen år. I moderne tid kan vi nevne Rwanda og Balkan hvor man har opplevd forfølgelse basert på etnisitet og folkegrupper.
Men folkemordsparagrafen til FN inkluderer mer enn dette.
Konvensjonens artikkel 2 definerer folkemord som;
en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
- a) å drepe medlemmer av gruppen;
- b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
- c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
- d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
- e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.
Med ovenstående informasjon om at nordmenn vil komme i mindretall i sin egen hovedstad innen 2040 og i mindretall i sitt eget land innen utgangen av dette århundret, så så er det ingen tvil om dette faller under FN sin definisjon av folkemord.
Det vi må spørre oss selv om er hvorfor dette er en villet politikk fra våre folkevalgte og samfunnselite.
Les også: Politiker: «Norge kan få 100.000 flyktninger og vi må ta imot de som kommer»