Av Norsk turist
Sri Lanka er et av de landene som har fått merke mye til norske myndigheters generøsitet. I perioden fra U-hjelps eventyret startet i 1962 til 2011, har Sri Lanka mottatt over 6 milliarder kroner fra Norge.
I tillegg til dette har Norge mottatt tusenvis av flyktninger fra samme land. På slutten av borgerkrigen mellom de tamilske tigrene og den srilankiske regjeringshæren var Norge også tungt inne som fredsforhandler.
Regninga for politikernes engasjement på tropeøya er naturligvis blitt sendt til norske skattebetalere. Da skulle man også regne med en viss takknemlighet fra srilankiske myndigheter til de norske folk, men den gang ei. Det er her man til de grader blir minnet om ordtaket «utakk er verdens lønn».
Overalt på Sri Lanka fra de store turistattraksjonene til hotell og restauranter er det en pris for utlendinger og en for innfødte. For eksempel koster det 30 ganger så mye for en utlending som en srilankeser å besøke den zoologiske hagen i Colombo.
Skal man klatre opp på klippetempelet Sigiriya er billettprisen for en utlending 3900 srilankiske rupier, andre sør-asiater betaler halvparten av dette, mens en innfødt betaler kun 70 rupier.
Sett fra det faktum at inntektene er mye lavere på Sri Lanka enn i de vestlige landene kan man til nød forsvare dette, selv om det er mange rike srilankere som har minst like god råd som en norsk ryggsekkturist , men problemet er bare at det er ikke slik dette fungerer i praksis.
Vaktene ved inngangen har ikke mulighet til å sjekke statsborgerskapet til alle som kommer inn. Derfor bruker de følgende kriterier for hvor mye du skal betale. Er du mørk i huden og snakker et av de srilankiske språkene betaler du srilankisk billett, andre mørkhudede betaler sør-asiatisk billett og for hvite er det utlendingsbillett.
Denne diskriminerende praksis kan bekreftes av de fleste som har vært der. Da jeg selv skulle besøke et av templene i Anuradhapura, reiste jeg sammen med to som hadde det samme røde passet som meg, men ikke samme lyse hud.
De to gikk rett inn mens jeg ble bryskt stoppet av en kvinnelig soldat, med beskjed om å kjøpe turistbillett. Vi forklarer henne situasjonen hvorpå hun arrogant svarer at « det er slik vi gjør det». Jeg kjøpte selvsagt ikke billett og ventet utenfor til de andre var ferdig med besiktigelsen.
Denne rasistiske praksisen finner man i mange 3. verdens land, blant annet i nabolandet India, men få steder er det så systematisk gjennomført som på Sri Lanka. Undertegnede har mange ganger påpekt dette for de ansvarlige myndigheter uten at de har sett seg bryet med å svare.
Norge har ambassade i Colombo og tusenvis av norske turister har besøkt øya, så praksisen kan umulig være ukjent for norske myndigheter og media. Likevel er det uvanlig tyst omkring dette temaet. Media har skrevet spaltemeter om hvilket fantastisk ferieparadis Sri Lanka er uten å nevne med et ord om den anti-hvite rasismen som landet utøver.
Organisasjoner som Antirasistisk Senter og SOS Rasisme som mottar millionbeløp fra staten for å bekjempe rasisme har ikke ofret dette en tanke, mens de setter i gang et infernalsk hylekor hvis en mørkhudet så mye som blir utsatt for noe som med god fantasi kan ligne på rasisme.
Relaterte artikler: