Når man ser bildene av en svær diger marinefregatt liggende på halv tolv oppe i fjæresteinene, er det vanskelig å ikke le. Jeg ler i alle fall.
Høyt.
NATO-øvelsen Trident Juncture har på alle måter vært en eneste stor komedie.
Forrige gang Norge var vertsnasjon for en NATO-øvelse, greide noen amerikanske soldater å mose en personbil i Nord-Trøndelag, og tok livet av en eldre norsk mann. En svært tragisk hendelse på alle måter. Like etterpå dukket en mulig russisk ubåt opp i Dalsfjorden på Vestlandet, for å si hei.
Denne gangen har Norge greid å deise en marinefregatt til fire milliarder kroner opp i fjæra. Tidlig på morgenkvisten, innaskjærs. Etter å ha kollidert med et gigantisk tankskip som mannskapet på fregatten hevder å ikke ha sett.
Alt i alt har Trident Juncture-øvelsen vært en katastrofe for Norge. På alle måter. Vi har ettertrykkelig fått demonstrert hvor inkompetente vi er som nasjon.
Verden ler av Norge.
Joda, det er komisk
Det er så sprøtt at det ikke lar seg dikte opp. Virkeligheten er sprøere enn de villeste komedier.
Og Norge er den internasjonale klovnen.
Vi er en nasjon som ikke bare har latterlige og betenkelige figurer til å representere oss internasjonalt. Men vi greier å kløne til de mest banale ting. Som skipsnavigering, NATO-øvelser og ikke minst veiprosjekter.
Faktisk er jeg så flau over å være norsk når sånne ting skjer, at jeg med sannsynlighet vil påberope meg å være dansk dersom jeg reiser til utlandet og hilser på folk. Såpass mener jeg å være berettiget til. Det er ikke så lenge siden det var unionstid.
Uansett, jeg håper Norge skjerper seg fremover. At vi slutter å kvotere kvinner og halvtomsinger inn i stillinger hvor de kan gjøre skade. Som i politikk, medier, forsvar og lederstillinger. Sånt kommer det aldri noe godt ut av.