EØS-avtalen gir EU-landenes borgere og bedrifter samme tilgang og rettigheter til det norske markedet som nordmenn og bedrifter har her i landet, med andre ord like vilkår. Dette omfatter rett til å ta arbeid, studere og bo i Norge, handel med varer, investeringer, bank og forsikring – og ikke minst kjøp og salg av tjenester. Dette betyr en stor trussel mot velferdsgodene vi har i Norge når EØS-borgere kan få norske trygder og arbeidsrettigheter fra dag en. Det vil si at alle arbeidere som kommer til Norge og kan legge frem en arbeidskontrakt får oppholdstillatelse i Norge som igjen gir «gullkortet» til norske velferdsordninger.
Dersom de blir sagt opp fra jobben kort tid etter at de har begynt så har den utenlandske arbeidstakeren rett til både dagpenger og andre velferdsgoder, som kontantstøtte og barnetrygd. EØS-avtalen er med på å utkonkurrere norske arbeidsfolk. Og dette er bare litt av den økonomiske biten av den EØS- avtalen som Gro Harlem Brundtlands siste regjering i 1994, skrev under på etter at Sveits hadde sagt nei til avtalen etter en folkeavstemning.
Norge er videre forpliktet gjennom avtalen til å godta alle EU-direktiver, som i realiteten er nye lover. Dermed settes EUs lovgivning over den norske, og stortinget er dermed satt til side i viktige saker. Det er et åpent spørsmål om dette ikke er Grunnlovsstridig. Det innebærer jo at det norske folket, gjennom sine folkevalgte politikere – ikke har mulighet til fullt ut å vedta egne lover. Man må heletiden ta hensyn til om nye Norske lover blir godkjent i Brüssel. EUs domstolorgan overvåker at norske myndigheter og virksomheter overholder avtalen. Så alle som sier at Norges suverenitet ikke er svekket gjennom EØS- avtalen – må faktisk tenke seg om igjen! Ja, jeg var en av 35 stortingsrepresentanter som i 1992 stemte imot EØS-avtalen i stortinget.