Av Olav Hoaas, Cand. Philol.
For å føre krig trenger man tre ting. Det er penger, penger og atter penger, sier et velkjent visdomsord.
Det man her har underforstått, er at penger er internasjonale bytteredskaper og oppgjørsmidler. Det er bare ved hjelp av slike omvekselbare penger at man kan skaffe de råstoffer, de energibærere, de halvfabrikata, de tekniske komponenter, de transportmidler, de matvarer og de våpentyper, og hjelpetropper som trenges. Det er bare ved hjelp av slike penger man kan skaffe seg den forønskede propagandistiske tilslutning og de rådgivere man trenger.
For å skape internasjonal fred er det også tre forutsetninger som gjelder. Det er regjeringer som har som sitt alt overordnede formål å ta vare på det egne folk og som derfor ikke gjerne sender egen ungdom ut for å dø i krig. Dernest er det egne, nasjonale penger som ikke kan veksles om til internasjonal «valuta», men som får sin verdi hjemme ved at regjeringen forordner at de skal være tvungen oppgjørsmiddel for all typer skyld i landet og herunder for alle skatter og avgifter. For det tredje kreves det at regjeringen fører en økonomisk politikk som forøker folkets evne til selvhjelp i krisetider. Dette er den beste støtte for de nasjonale pengene. Disse igjen må være organisert som fripenger, penger som settes i omløp gjennom selvhjelps-bedriftene og ikke som utlån fra banker.
Slike krever alt utlånt tilbake igjen og med et ubetalelig krav om å få renter i tillegg. Når så de «humanitære» og andre samler opp noe av pengestrømmen i fond og låner ut på ny for selv å tjene renter, er mye av de eksisterende penger lånt ut to ganger. Herav kommer konkursene, nedleggelsene, bortsalgene, fusjonene, arbeidsløsheten og fattigdommen. Dette samler opp all eiendom hos bankvesenet og dets internasjonale stor-konserner. Disse igjen erfarer snart svikt i avsetningen fordi alle gjeldskravene må innberegnes i priskravene. Disse blir da samlet sett langt høyere enn pengemassen som finnes og som utgjør efterspørselen. Konsernene søker derfor stadig nye markeder og de blir støttet av regjeringer som ser skatteinntektene svinne bort p.g.a. bedriftenes fallende evne til å betale lønninger.
Det er dette som fører til de store kriger og til regjeringer som snur ryggen til det egne folk og lar det bli oppløst gjennom innvandring slik at all solidaritet og evne og vilje til å fjerne gjeldspengene forsvinner. Gjeldspengene er en plyndringsmekanisme overfor folk og land, og som bare gavner finansfyrstene. Mot folket selv er de en metode for stille krigføring.
Besøk http://positivemoney.org, hvis teorier støttes av Financial times-journalisten Martin Wolf.