Frem til midten på 1970-tallet var Norge det man kan karakterisere som et etnisk homogent befolket land. Befolkningen var på rundt 3.8 millioner mennesker og antallet økte svært lite fra år til år. Men plutselig hadde norske politikere, mektige finansinstitusjoner og globale maktstrukturer bestemt seg. Vesten skulle bli befolket av mennesker fra den 3. verden. Det skjedde koordinert i USA, Canada, Europa og Australia.
Det er ingen tilfeldighet at det skjedde i omtrent det samme tidsrommet over hele Vesten.
Mange mener at den demografiske endringen, opprettelsen av EU og de store globale konfliktene er skapt av mennesker som sitter ennå høyere på maktstigen. At planleggingen av dette skjer på de omtalte og årlige Bilderberger-møtene, hvor statsledere, bankeiere, medieeiere og finanseliten møtes uten kameraer og mikrofoner, med tusenvis av politimenn i beredskap i det de ankommer i privatfly, helikoptre og mørke limousiner og snikes inn via garasjer og bakdører på flotte hoteller.
Andre igjen mener at dette er en plan laget av den nye verdensordenen, styrt av de rikeste familiene på jordkloden som konspirerer for å ta til seg mer rikdom og makt enn de allerede har. Uansett hva som er sant eller usant, så dreier det seg om mye mer enn bare masseinnvandring, befolkningsforflytning eller migrantkriser. Det handler om økonomiske modeller, om konflikter og krig, om skjulte planer for våre samfunn og fremtiden for menneskeheten. Det handler om teknologi, vitenskap og makro-økonomi. Det handler om hvem som har kontroll og makt.
Det er lite overlatt til tilfeldighetene når de store selskapene i dag sensurerer og fjerner kritiske stemmer mot masseinnvandringen på alle elektroniske plattformer. Med på laget har man myndighetene som dukker opp på døren til folk som skriver på sosiale medier og i enkelte tilfeller dømmer dem til bøter og fengsel hvis de bryter de nye «hatlovene». Media er selvfølgelig med på laget og svartmaler og henger ut de samme menneskene med bilde og navn. Det hele er koordinert og innført for å stenge uønskede stemmer ute fra den offentlige debatten.
Det handler heller ikke lenger om venstre- og høyresiden i politikken som tradisjonelt har kjempet mot hverandre. I dag kunne de like godt slått seg sammen. I dag handler det om de som ønsker en ny verden, og de som ønsker å bevare den vi kjenner og har vokst opp i.
Sett fra det globale perspektivet er det demografiske jordskjelvet vi nå opplever i Vesten uten historisk sidestykke. Og for oss som bor i de landene som blir utsatt for massennvandringen så er den katastrofal. Det er rett og slett et planlagt folkemord på det europeiske folk. Og de går uhyre fort. Som nevnt tidligere så hadde vi knapt 3.8 millioner mennesker i Norge på 1970-tallet. I dag har vi passert 5.2 millioner og er på god vei mot 6 millioner. Det er en enorm økning som vi ikke har opplevd i Norge tidligere. Den absolutte majoritet av menneskene over de 3.8 millionene som er lagt til vår befolkning siden 1970-tallet, er ikke-etniske nordmenn. De vil med sine fødselstall og stadige innvandring snart utgjøre flertallet og nordmenn vil da oppleve å være i minoritet i sitt eget land for første gang i vår tusenårige historie. Det samme skjer i våre naboland og i resten av den vestlige verden.
Dette er den eneste saken vi bør fokusere på. Alle krefter bør settes inn for å sette fokus og vekke folket til denne realiteten. For uten folket så har vi ingen nasjon. Og hvis vi ikke har en nasjon så eksisterer vi ikke som folk. Så enkelt er det. Det kan kanskje virke som en uoverkommelig oppgave å stoppe og reversere masseinnvandringen slik vi opplever den i dag. Men det er det ikke. Det finnes en mengde politiske tiltak som kan settes inn av politikere og norske myndigheter. Som første steg kan vi forby islam og stenge moskeene. Da forsvinner minst 50 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere som bor i Norge av seg selv. Deretter kan vi innføre lover som sier at alle innvandrere som dømmes til fengselsstraff over seks måneder blir utvist tilbake til sitt hjemland. Da forsvinner mange fler. I tillegg kan vi innføre regler som sier at en innvandrer ikke får ta del i sosialstøtte, velferd eller gratis helsetjenester før etter 10 års botid i landet. 10 år som inkluderer fast arbeide og plettfri vandel. Dobbelt statsborgerskap for utenlandske borgere gjøres ulovlig. I tillegg kan det kreves beståelse av norskkurs, forbud mot familieekteskap og bosettingsplikt der norske myndigheter bestemmer det. Hjemsendelse og kostnaden av dette, selv om om det vil koste oss oljefondet og mere til, vil være nødvendig. Både nasjonen, folket og verdiene våre forsvinner om vi ikke gjør noe.
Undertegnede har opplevd et Norge på 1970- og 80-tallet og vet hvordan det var å vokse opp i et samfunn uten terrortrusler og gjengkriger. Jeg har giftet meg og fått egne barn som jeg har ansvar for. Jeg har levd gjennom forræderiet – for det er et forræderi – å endre et lands demografi og bytte ut urbefolkningen for politisk vinning og makt. Jeg har opplevd på kroppen hva det betyr å miste min by og min daglige trygghet og psykiske velvære. Jeg ser ingen annen utvei enn å ta opp fakkelen og konfrontere mørket.
Og jeg anklager høyresiden i norsk politikk like mye som jeg anklager venstresiden. Jeg anklager politiet. Militæret. Media. Utdanningsinstitusjonene. Kirken. Fagforeningene. Pensjonistene. Å stå stille å se på at noen blir drept hvis man har muligheten å stoppe det, sidestilles med å utføre ugjerningen i mine øyne. Og det er ikke bare de ovennevnte som skal måtte ta på seg ansvaret. Over dem sitter det nemlig mennesker som ikke mange vet om. Mennesker med makt og innflytelse som styrer de store endringene i samfunnet. Internasjonale banker og institusjoner. Mektige finansmenn og globale aktører, som sørget for at ikke bare Norge åpnet grensene, men også alle våre naboland, og hele den vestlige verden. Slikt krever enorm makt og innflytelse. Slikt krever enorm ondskap og et hjerte av is.
Vi kan alle gjøre vår lille del i kampen for vår overlevelse som et folk og som en nasjon. Noen går i front, andre bak. Noen venter på den rette anledningen til å utgjøre en forskjell. Uansett hvilken rolle du måtte ha som hører på dette, så kan du hjelpe. Å spre nyheter på sosiale medier er en måte. Å gi et økonomisk bidrag til de som står frem offentlig er en annen måte. Å si ifra via stemmeseddelen er også viktig og kanskje den eneste lovlige måten vi kan endre hverdagen vår på. Det er en ny vår i Europa og Vesten i dag. Nasjonalkonservative og patriotiske partier stormer fremover på meningsmålinger og vinner både lokal og nasjonale valg. Gjør din plikt og krev din rett heter det.
Bare som et samlet og enet folk kan vi ta tilbake landet vårt. Hvis ikke vil våre barnebarn leve som slaver og vår nasjon være en fotnote i historiebøkene.
Tidligere podcasts kan du finne her.