Herfra styrer han partiet han er leder for, Demokratene i Norge. Hele veggen mot sjøutsikten er av glass, og han kan også sitte på verandaen utenfor. Men det har en ulempe, innrømmer han. Når solen står på blir det fryktelig varmt i leiligheten. Men det er ikke første gangen det har vært varmt rundt Makvan og hans familie.
Da han som gutt bodde i den kurdiske provinsen i Iran begynte det å brenne så kraftig rundt føttene på hans far, som jobbet for den demokratiske kurdiske motstandsbevegelsen at han måtte ta med seg ektefellen og lille Makvan og flykte ut av landet, før han led samme skjebne som sin bror som ble torturert til døde i et iransk fengsel mens han satt i varetekt, og uten at han hadde fått noen dom.
Nå er både Makvan og hans familie tatt inn i varmen i den ellers så vinterkalde sørlandsbyen. De er blitt godt assimilert i det norske samfunnet. Makvan har tatt en solid utdannelse innen samfunnsvitenskap ved universitetet i Agder, har slått seg opp som selvstendig næringsdrivende, blitt leder for det prestisjetunge kontrollutvalget i Kristiansand kommune, startet en folkebevegelse mot bompenger og er leder for det islam- og innvandringskritiske partiet Demokratene i Norge.
«Bedre assimilert i det norske samfunnet kan vel ikke en innvandrer bli,» flirer han. Og så drikker han gjerne både whisky og øl. Ofte sammen med sin gode venn Vidar Kleppe, den tidligere stortingsrepresentanten for Fremskrittspartiet, som ble kastet ut av partiet blant annet på grunn av sine advarsler mot den liberale innvandringspolitikken. Klepp stiftet deretter Demokratene, som er blitt en suksess i Vest-Agder og Kristiansand, men ikke i resten av landet. «Det er det nå blitt min oppgave å få til,» sier Makvan.
Det vil han gjøre gjennom en effektiv organisasjonsutbygging med nye fylkes- og lokallag, der han vil vektlegge kvalitet. «Det skal ikke være tilstrekkelig å ta en telefon til partilederen og tilby å bygge opp organisasjonen i et nytt fylke for å bli utnevnt til fylkesleder. Vi skal først sjekke at den ivrige personen ikke bare er ivrig, men også seriøs og kompetent,» sier han, og legger til at et nytt parti med en klar innvandringspolitikk også må gardere seg mot å få inn medlemmer med ekstremistiske holdninger, eksempelvis nynazister. «Dessverre er det slik i en oppbyggingsfase av et lite parti at det trengs en eksklusjonsparagraf,» sier han.
Leder for Demokratene i Norge ble han etter et ekstraordinært landsmøte i fjor, og han ble gjenvalgt på landsmøtet for inneværende år, der samtlige av partiets medlemmer fra hele Norge hadde rett til å delta, si sine meninger, fremme forslag og avgi stemmer. Mer demokratisk kan vel ikke et landsmøte arrangeres. «Men så heter vi da også Demokratene», sier Makvan med et smil og kikker ut av vinduet. «Det er en tøff jobb å bygge opp et lite parti, som sjelden får medieomtale med mindre det er en sak som mediene betrakter som en skandale,» sier han ettertenksomt. «Men jeg har lovet å forsøke».
Ikke det at partistifteren Vidar Kleppe gjorde noen dårlig jobb med partiet, mener han. Men i motsetning til hva mange kanskje tror er det flere år siden Kleppe trakk seg som leder for Demokratene og konsentrerte seg fullt og helt om arbeidet i Kristiansand bystyre og Vest-Agder fylkesting. Andre overtok. Det gikk helt galt. Nå håper den kurdisk-iranske innvandreren å få det mest innvandringskritiske partiet i Norge opp på skinnene, slik at toget kan tøffe langsomt fremover.
«Det har skjedd mye på kort tid,» innrømmer Kasheikal og snur stolen mot intervjueren. «Og det vil skje mye spennende fremover».
Det gjør det jo. Det er valgår i år, og den norske kurderen står som nummer to på listen i Vest-Agder. På spørsmål om han ikke burde assimilere seg enda bedre på det blide Sørlandet, og begynne å oppsøke bedehusene, rister han på hodet og gliser. «Men heller det enn å oppsøke en moske,» sier han, mer alvorlig. «Islam er en farlig blanding av religion og politikk. Det vet jeg og min familie mye om.»
«Jeg var bare en liten gutt som gikk på barneskolen da en av mine onkler, som jeg var veldig glad i, ble torturert i hjel i et av prestestyrets fengsler. En annen onkel ble dømt til døden, men dommen ble omgjort til livsvarig fengsel, og vi fikk ham betalt ut av fengselet mot meldeplikt. Siden rømte han til Irak og sluttet seg til den kurdiske geriljaen som holder til i fjellområdene på begge sider av grensen. Vår familie hjalp geriljaen med mat. Og vi lyttet til utenlandske radiostasjoner, blant annet en israelsk, som sendte informasjon inn i Iran.
Familien var knyttet til det demokratiske kurdiske partiet i Iran, som jobber for et demokratisk Iran delt inn i selvstyrte områder for de enkelte etniske gruppene, som det er mange av i Iran. Kun 40% av befolkningen er persere.
«Islam er en farlig og undertrykkende religion. Det finnes grunnleggende ritualer i islam som ikke er diskuterbare engang, for eksempel når det gjelder kvinnerettigheter. Og hatet mot jøder og deres hjemstat, og fordommene mot homofile, finnes blant det store flertallet av såkalt moderate muslimer. Jeg har i det hele tatt lurt mye på hva det kommer av at politikere på den norske venstresiden, som har kjempet frem likestilling og rettigheter for homofile, mener at diskriminering av kvinner og homofile er greit nok så lenge den utføres av muslimer,» sier han, og utdyper:
«Da mener jeg ikke påstått diskriminering ved at homofile ikke kan gifte seg eller adoptere barn. Det er langt derfra til islams holdning til homofile, som varierer mellom at homofili bør være straffbart til at homofile bør straffes med døden, i ytterste fall kastes ned fra hustak eller fjelltopper for deretter å bli steinet. Holder to homofile menn hendene til hverandre når de spaserer i Grønland-området i Oslo, risikerer de å bli slått ned, og går du med en jødisk kippa i de samme områdene, eller bærer en synlig Davidstjerne, for ikke å si vifter med et israelsk flagg, risikerer du det samme».
«Alle statistiske undersøkelser som er utført viser at den verste formen av all rasisme, den formen for rasisme som i sin tid førte til at seks millioner uskyldige mennesker ble gasset i hjel, antisemittismen, er langt mer utstrakt i muslimske miljøer enn blant nordmenn eller andre europeere,» legger han til.
«Jeg forventer ikke at innvandrere som kommer til Norge skal overta alle norske tradisjoner, ikle seg bunader, gå på ski eller skøyter, eller drikke seg fulle på danskebåten. Men jeg forventer at de skal ta til seg de grunnleggende norske og vestlige verdiene som demokrati, humanisme og toleranse,» sier lederen for Demokratene i Norge. «Vi ser nå klare tendenser til svenske tilstander i enkelte bydeler i Oslo, der barn selger hasj og tenåringer går med pistoler. Skal vi mestre å løse disse problemene kan vi ikke fortsette å importere flere innvandrere,» legger han til.
Kasheikal er ikke overrasket over den muslimske terroren i Europa. Han mener den delvis er et resultat av mange år med en liberal innvandringspolitikk som har ført mange muslimer til våre land, og delvis et resultat av strømmen av asylsøkere de siste to årene, som har bragt mange IS-tilhengere og sikkert også medlemmer inn i vårt kontinent.
Lederen for Demokratene i Norge frykter at terroren også vil spre seg til Norge. «Selv om vi er et relativt gjennomsiktig land, er det et enormt problem at det er kommet tusenvis av asylsøkere fra Syria og andre muslimske land til Norge, at disse ikke er under kontroll i lukkede mottak, og at flere tusen er forsvunnet fra de åpne mottakene,» sier han. «Noen av disse kan være terrorister».
I likhet med mange andre kurdere er Makvan Kasheikal er sterk venn av Israel. «Jødene klarte å oppnå det vi kurdere fremdeles kjemper for: Vårt eget land. Og de hadde god bruk for det. Dette landet har de bygget opp fra en ørken til et av verdens fremste høyteknologiland. Midt i et område med islamsk ekstremisme, diktaturer og barbariske kriger, har jødene etablert en demokratisk rettsstat. Det er en bragd,» sier han.
En egen kurdisk stat er nok en drøm, også for Makvan, men håpet om et demokratisk Iran, der de mange etniske gruppene kan leve sammen i en føderasjon med indre selvstyre i de ulike etniske områdene, mener han ikke er urealistisk å oppnå.