Slik kan vi få stabilisert kraftprisen under 50 øre uten vindmøller og uten å ødelegge flere fosser

Demokratene har lenge vært mot bygging av kraftkabler til utlandet og elektrifisering av oljeinstallasjoner. Dersom Norge hadde vært styrt av Demokratene ville Norge ikke eksportert elektrisk kraft. Demokratene mener tvert imot at fossekraften er vårt arvesølv, og den skal komme norske borgere og norsk industri til gode og ikke selges til EU eller sløses bort ved å sende strøm fra land til oljeinstallasjoner.

Men med Demokratene ved roret ville det heller ikke vært kraftproduksjon fra vindturbiner. Demokratene er motstander av slike kraftverk fordi de produserer alt for dyr energi (som forbrukerne må betale mye for), og fordi de skjemmer naturen og dreper mange fugler og insekter.

For å anslå hvordan Demokratenes politikk ville påvirke prisene på kraft må man først se på hvordan politikken ville påvirke markedsbalansen.

SSB publiserer en oversikt over produksjon og forbruk av elektrisk kraft. Tabellen viser tallene for de første 11 månedene i 2021 i venstre kolonne. I høyre kolonne ser vi tallene gitt Demokratenes politikk. Tallene er oppgitt i terrawatt-timer (TWh). 1 TWh tilsvarer omtrent det årlige forbruket av elektrisk kraft for 50 000 husstander.

Tabellen viser at Demokratenes politikk ville gitt et overskudd på 16,9 TWh de første 11 månedene i 2021. Og da har vi tatt hensyn til at Demokratene ikke ville ha eksportert kraft, ikke elektrifisert oljeinstallasjoner og ikke ville produsert vindkraft (hvilket isolert sett er negativt for markedsbalansen). 16,9 TWh innebærer et overskudd på 13 prosent av den teoretiske kraftproduksjonen.

Trenger vi mer kraft?

Demokratenes politikk vil, som nevnt, gi et betydelig overskudd på elektrisk kraft. Da faller prisene på kraft som en sten (på samme måte som prisen på olje faller veldig mye i perioder da det er overskudd på olje i markedet). Men når prisene er lave øker forbruket. For å sikre at prisene på kraft forblir lave i flere tiår kan det være nødvendig å bygge ut mer billig kraft.

Ny vannkraft?

Strømkrisen er ikke skapt av mangel på kraftproduksjon i Norge, men av at kraften vi produserer eksporteres eller erstatter gasskraft i oljeproduksjonen.

De som skaper problemer er sjelden egnet til å løse dem. Nå vil fremtredende politikere (som jo har vært med å skape problemene) bygge ut mer vannkraft slik at de kan fortsette å elektrifisere oljeinstallasjoner og gjøre seg populære i EU ved å selge kraft til imperiet.

I et oppslag på NVEs sider heter det: «NVE anslår at det i dag er et totalt potensial på 23 TWh. Dette inkluderer både nye utbygginger og opprusting og utvidelser.»

Opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk samt utbygging av ny vannkraft må selvsagt vurderes. Men man må være klar over at utvidelser av eksisterende vannkraftverk ofte vil innebære at landareal legges under vann og / eller at flere fosser legges i rør. Fossene er noe av det flotteste norsk natur har å by på. Hvis hensynet til miljøet veier tungt må vi være svært varsomme med å legge flere fosser i rør.

Gasskraft

Et alternativ til å bygge ut mer vannkraft er å bygge flere gasskraftverk. I motsetning til vindturbiner og fossekraft skjemmer ikke gasskraftverk naturen i nevneverdig grad. Slike kraftverk dreper ikke ørner og andre fugler, og de leverer billig kraft. Norge produserer enormt mye gass, faktisk produserer vi nok gass til å produsere 8 ganger så mye strøm fra gass som vi produserer strøm fra vannkraft. (Men det meste av denne gassen eksporteres til utlandet.)

Tak for kraftprisen

Hvis det skal fastsettes et tak på kraftprisen må det til en hver tid finnes noe ledig kapasitet i kraftverkene. Når prisen på kraft nærmer seg det fastsatte pristaket må produksjonen av kraft økes slik at prisen ikke går gjennom det fastsatte taket.

Vannkraftverk er godt egnet til å justere produksjonen på kort varsel. Det gjør slike kraftverk velegnet som svingprodusenter for elektrisk kraft. På den annen side har slike kraftverk svært lave driftskostnader når de først er bygget. Å slippe vann utenom turbinene mens gasskraftverk med høyere marginalkostnad for kraft er i full produksjon er neppe god samfunnsøkonomi.

Jeg vil derfor anta at det mest fornuftige er å etablere reservekapasitet for kraftproduksjonen ved å bygge ut ekstra kapasitet i gasskraftverkene. Når prisene på kraft er under det fastsatte taket eksporteres gassen. Når prisen på kraft nærmer seg taket brukes gassen i innenlandsk produksjon av gasskraft.

Hvor er det realistisk å legge et slikt tak på kraftprisen? Taket kan ikke legges så lavt at kraftverkene går med underskudd.

Anders Lie Brenna har i denne artikkelen berenget gasskostnadene ved drift av gasskraftverk.

I følge Brennas beregninger lå gjennomsnittskostnaden for gass til gasskraft på 23 øre pr. kWt (kilowatt i dagligtale) i 2019. Men Brenna understreker at dette er kostnadene for selve råvaren. Transportkostnadene, investeringskostnadene og selve driften av gasskraftverkene kommer i tillegg.

På den annen side er prisen på gass langt høyere enn de trenger å være for at utvinning av gass skal lønne seg. Kostnadene ved produksjon av olje og gass er kunstig høye ettersom det er særskatter på utvinning av petroleum. Stortinget kan selvsagt vedta at produksjon av gass til bruk i gasskraftverk som skal forsyne Det norske folk med rimelig kraft, kan fritas for særskattene knyttet til produksjon av petroleum.

Hvis man forutsetter at det til enhver tid er tilstrekkelig kapasitet i gasskraftverkene slik at det er ledig produksjonskapasitet, at det ikke er anledning til å netto-eksportere kraft til utlandet og at gasskraftverkene gis tilgang til gass til priser som ikke ligger veldig mye høyere enn selvkost, kan Stortinget fastsette at tak på strømprisen på 50 øre per kilowatt (eller lavere) uten at det er nødvendig å subsidiere kraftproduksjonen eller å sende sjekker til forbrukerne.