Vi er så jævla høflige. Er det noen som kan rulle ut den røde løperen så er det nordmenn. Tusen takk! Vel bekomme! Ha en fin dag! God helg! La meg holde døren åpen for deg! Her har du et ledig sete! Neida, det går bra, jeg kan vente på neste taxi! Bare gå foran i køen du!
Vi ber om unnskyldning hele tiden. Unnskyld altså! Hvis det er noe tvil om hvem som har skylden, så tar vi mer enn gjerne på oss denne. Selv om det ikke er vår feil. Alt er egentlig vår skyld. Fra å dulte borti noen på gata til sult i Afrika. Hvis noe ikke fungerer er det alltid vår feil. Beklager!
Vi er tålmodige i trafikken. Nordmenn kjører sjelden over fartsgrensa. Vi slipper og vinker inn våre medtrafikanter. Vi stopper for folk som trenger hjelp. Vi venter tålmodig i kø. Tuter ikke. Blinker ikke med lysene. Viser ikke fingeren. Vi bruker blinklys og lar syklister få sykle midt i veien uten å presse dem ut i grøfta. Til og med tyske bobilturister får kjøre i fred i Norge. Ikke sjelden med en 2 kilometer lang kø bak seg.
Vi lar folk være i fred. Er du hos legen? På et offentlig kontor? Står du i kø? I trange seter på bussen, toget eller flyet? De fleste i disse situasjonene har det ubehagelig nok, og trenger ikke at noen begynner å snakke med dem unødig. Vi ser helst ned i bakken eller ut av vinduet. Du får i de aller fleste situasjonene være i fred og ro. Vi viser respekt for sosiale grenser og personlig avstand.
Vi snakker ikke høyt til hverandre eller i telefonen ute. Du ser svært sjelden eller aldri nordmenn snakke høyt på telefonen i det offentlige. Vi veiver heller ikke med alle kroppsdelene når vi konverserer med andre på butikken, parkeringsplassen eller bussholdeplassen. Det er lavmælt og hviskende, hvis andre er i nærheten. Gjerne ser man seg rundt for å passe på at man ikke plager andre.
Vi aksepterer nederlag. Nordmenn takler å tape. Faktisk er det nesten flaut å vinne. Da gir man nesten heller bort seieren og forteller motstanderen at det hele var flaks. Å heie på de som ligger under er også vanlig. Å være best er noe man bare er en kort stund. Vi er et samlet folk og vinner sammen. Og taper sammen. Hvis noen vinner, så er det en seier for oss alle. Å tape gir oss en mulighet til å forbedre oss selv. Det er viktigere enn å vinne.
Vi tror det beste i alle. Alle er like mye verdt. En fremmed er bare en venn du ennå ikke kjenner. Selv om vi blir lurt og svindlet har vi tro på at det ikke alltid vil være slik. At folk kan forandre seg. At de som gjorde oss vondt kan tilgis. At de gjorde det fordi de selv har opplevd vondhet. Aksepterer dette. Helt til siste pust har vi troen på våre medmennesker.
Vi tillater at vår kultur forandres. Vi tillater fremmede religioner i våre gudshus, rådhus og skoler. Vi tillater at fremmed kultur integreres i vårt samfunn og hverdag, på lik linje med vår egen tusenårige kultur og historie. Vi fjerner flagg og kors hvis det kreves. Våre dører står åpne på vidt gap i alle aspekter av vår hverdag. Vår toleranse og inkludering er større enn vår kristne tro.
Vi er generøse. Nordmenn elsker å gi. Og vi gir i verdensklasse. Ikke bare gjennom skatter og avgifter til staten. Vi gir også frivillig til organisasjoner og gode formål. Og vi elsker det. Vi baker kaker og har lotterier. Vi bidrar på dugnader. Vi går fra dør til dør med bøsser. Vi stiller opp på skoler, idrettslag og foreninger. Vi måker snø for naboen. Vi handler for den gamle damen i blokka. Vi jobber frivillig for rusmisbrukere. Vi aksepterer nye skatter og avgifter på løpende bånd. Og når alt dette er betalt så stikker vi hånda ennå lenger ned i lommeboka og sender milliarder til de som har mindre enn oss.
Vi er godtroende. Mister du lommeboka eller verdisaker rundt nordmenn, så vil det være en stor sannsynlighet for at den kommer tilbake til deg. Med pengene inni. Sier noen at de betaler deg i morgen, så tror vi på dem. Lover noen å gjøre noe, så planlegger vi rundt dette. Og skjer det ikke, så blir vi ikke så veldig sinte. De hadde sikkert en grunn til at de ikke dukket opp eller ikke gjorde det de lovte. Vi lar folk få tvilen til gode. Man får alltid en ny sjanse.
