Fredag morgen røpet det alternative sosiale mediet Gab.com at de vil lansere en nettleser-utvidelse som vil legge kommentarfelt på alle nettsider. Noe som betyr at nettaviser som ikke har noe kommentarfelt vil få kommentarfelt.
Med den løsningen som Gab vil lansere, vil kommentarfeltene som legges til med nettleser-utvidelsen ikke være modererte. Løsningen legger også opp til at folk kan kommentere hva som helst, helt anonymt.
Les også: Gab erklærer krig mot sensur. Vil gi alle nettsider usensurerte kommentarfelt
Noe som i praksis innebærer at aviser og nettsider ikke lenger vil ha noen kontroll over hva som skrives i kommentarfeltet. Videre kan de heller ikke velge hvorvidt de ønsker å ha en kommentarfeltløsning.
Vårt Land tar det hele med ro
Avisen Vårt Land er en av flere norske aviser som har valgt å ikke benytte kommentarfelt under sine artikler.
Redaktør Alf Gjøsund opplyser til Akroma.no at de ikke ser på det som noe stort problem at aktører som Gab lanserer eksterne løsninger for kommentarfelt.
– I hvilken grad vil eksterne kommentarfeltløsninger som Gab Comments kunne være en utfordring for aviser som Vårt Land?
– Vi har kun ansvar for det som er på våre redaksjonelle plattformer. Hva folk gjør utenfor våre plattformer, for eksempel på Facebook, har ikke vi noe ansvar for, sier Gjøsund.
– Hva tenker dere om den debatten som foregår i norske kommentarfelt?
– Jeg mener at det er en del bra som kommer frem i kommentarfeltene, men også ting som ikke er så bra.
Dagbladet mer kritiske
Blant de avisene i Norge som har valgt å ikke benytte kommentarfelt under sine artikler, finner vi også Dagbladet.
Politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet opplyser til Akroma.no at fjerningen av kommentarfelt under Dagbladets artikler i stor grad skyldes et ressursspørsmål og prioriteringer.
– Vi hadde et kommentarfelt som vi ønsket å moderere, fordi presseetikken stiller krav om at det vi publiserer på våre sider skal tilfredsstille Vær Varsom-plakaten. Vi følte at uten å moderere kommentarer så kunne vi ikke ivareta dette ansvaret på en god måte. Så vi modererte kommentarfeltet vårt en periode, men det ble for dyrt drive moderering av kommentarfeltet i forhold til det antallet som kommenterte, opplyser Ramnefjell og fortsetter:
– Når det gjelder eksterne løsninger som Gab Comments, så kjenner jeg ikke til akkurat dette systemet.
– Hvilke tanker har dere i Dagbladet om den debatten som foregår i norske kommentarfelt?
– Nå er det ikke så mange kommentarfelt igjen. Det er flere aviser som har stengt kommtarfeltene sine. Dette gjelder nå både her i Dagbladet og Nettavisen. Dilemmaet er at avisene har redaktøransvar, og mengden innlegg som kommer blir ofte vanskelig å håndtere.
– Man kan da ikke regne med at det uten tilstedeværelse fra redaksjonen med moderering blir en god debatt. Det blir rett og slett et ressursspørsmål for avisene om de klarer å ivareta de plattformene, slik at innholdet blir verdifullt for både leserne og de som skriver. Dette gjelder da særlig fordi det er langt flere som leser enn som skriver kommentarer, avslutter Ramnefjell.
Nettavisen er også blant de avisene som har sluttet å benytte kommentarfelt under sine artikler.
Nyhetsredaktør i Nettavisen, Erik Stephansen, opplyser til Akroma.no at løsningen med eksterne kommentarfelt til nå er ukjent for dem.
– Dette vet vi foreløpig for lite om, så det er vanskelig å svare, skriver Stephansen i en e-post til Akroma.no, og fortsetter:
– Vi har forsøkt lenge å holde liv i kommentarfeltet, men måtte til slutt gi opp. Vi vet at kommentarfeltet kan være morsomt for noen, men tonen ble etterhvert så tilspisset at mange flere holdt seg unna. Derfor arbeider vi nå med å utvikle en nyskapning for leserreaksjoner – der hver enkelt vil få større fokus.
Åpner for potensielt kaos
En ekstern løsning med en nettleser-utvidelse som legger på kommentarfelt, har ikke tidligere vært prøvd. Nettlesere som Brave har riktig nok gjort noe lignende med reklame som legges på, men ikke en løsning som legger på kommentarfelt.
Teknologien for å legge på ikke-redaksjonelle kommentarfelt, med en nettleser-utvidelse, eksisterer altså allerede.
Uten moderering av kommentarfelt, og med kommentarfelt hvor folk kan kommentere hva som helst helt anonymt, er det lett å forestille seg at ting fort kan skli litt ut. Særlig når det gjelder kommentarer på betente saker og temaer – som innvandring, klimapolitikk, ulv, bil, krig, økonomi, vaksiner, islam, terror og oppdrett.
Siden redaksjonene heller ikke har noen mulighet til å blokkere eller stenge for bruken av slike eksterne kommentarfelt, blir de i praksis fullstendig maktesløse i møte med denne teknologien. Noe som på sikt kan føre til at både presseetikken, og nåværende håndhevelse av denne, må tilpasses utviklingen i henhold til ikke-redaksjonelle kommentarfelt.
Også Akroma.no vil kunne få et slikt eksternt kommentarfelt som ikke kan styres eller modereres. Selv om Akroma.no ikke er underlagt presseetiske regelverk, så vil det på sikt kunne by på uforutsette utfordringer også for nettsider i bloggsfæren.
Det gjenstår å se hva som skjer.
Uansett er det nok all grunn til å tro at denne teknologien vil kunne bli en game-changer på alle måter. Både hva gjelder offentlig debatt og håndhevelse av presseetiske problemstillinger.