Retrospill er de spillene jeg liker best. Fordi de er laget slik at det er mulig å slenge seg ned på sofaen en halvtimes tid etter en lang dag og koble av med dem. Mer avanserte moderne spill er ikke laget slik. De moderne spillene søker å holde oppmerksomheten din mye le gre av gangen. Slik at du skal bruke timevis foran en skjerm for å løpe rundt i Skyrim, eller kjøre rundt i GTA 5.
Å plukke opp kontrolleren time t retrospill er noe annet. Du er kjapt inne i selve spillet, målet er enkelt, og hvor langt du klarer deg kommer an på hvor flink du er. Ingen minrotransaksjoner å loppe folk med for å komme videre, som på mobilspill, eller endeløse tokter i WoW.
Rettospillene, eller rettere sagt de opprinnelige spillene, er helt annerledes konstruerte. Bare hopp, skyt, sving med sverdet (eller hva du har), og unngå å bli truffet eller falle ned.
Sjelden vare
For den som liker retrospill er det ikke mange muligheter for den som vil ha en konsoll. Sega og Nintendo er blant dem som har relansert enkelte konsoller som Genesis og SNES i miniversjoner. Men disse har begrenset kapasitet, og de kommer med et begrenset antall ferdig installerte spill. Løsningen for den som vil ha en god måte å spille retrospill på TV-en er da å enten koble en hel datamaskin til TV-en, eller å lage en dedikert retrokonsoll med en Raspberry Pi. Den siste muligheten er helt klart den beste og mest praktiske.
I dag har jeg mekket meg en slik retrokonsoll av en Pi jeg fikk tak i denne uken. Systemet jeg har satt opp fungerer overraskende bra, og jeg har lastet inn rundt 25 SNES-spill på den, til å begynne med. Mest fordi jeg bare har en SNES kontroller som passer til den. Så det blir nok installert spill fra flere konsoller senere. Når jeg skaffer en mer avansert kontroller med stikker. Pi-en klarer å kjøre opp til og med PS2-spill. Noe som er imponerende.
For å gjøre Pi-en til en fungerende retrokonsoll med HDMi-utgang, har jeg brukt en versjon av Linux som heter RetroPie. Det er spesielt designet for Raspberry Pi og inneholder gode emulatorer for en lang rekke ulike konsoller for gamle spill. RetroPie er basert på Arch Linux.
For min del var det litt frem og tilbake, prøving og feiling, for å installere alt sammen. Slik er det alltid når en gjør noe første gang. Neste gang går det fortere. Men det er neppe nødvendig å gjøre dette oppsettet flere ganger når en har gjort det én gang.
Noe av det fine med å mekke som egen konsoll slik, er at du selv kan bestemme hvilke titler du vil ha med. Hvilke spill du liker. Selv har jeg en del titler jeg føler må med i et slikt oppsett. Slik får jeg ting akkurat som jeg vil.
Vellykket test
Testen av spillkonsollen jeg mekket sammen var vellykket på alle måter. Alle spillene jeg la inn på den fungerer helt feilfritt. Med å oppdatere all programvaren til seneste versjon, unngår jeg også kjente småfeil.
Hva gjelder selve spillene er det også lurt å få tak i det som er versjon 1.1, 1.2 eller lignende. Da mange SNES-spill som ble utgitt i den senere perioden av konsollens æra ble oppdaterte. Uten at forbrukerne fikk vite det. Ikke at det er veldig viktig, men det kan være en fordel.
Selve prøvespillingen var svært bra. Kontrolleren er av den bra sorten, sammenlignet med andre SNES-kontrollere som selges i dag. Så den klager jeg ikke på.
Nå er jeg den heldige eier av en semi-hjemmelaget retrokonsoll som tar nær sagt alle eldre plattformer. Så jeg har muligheten til å fordype meg i omtrent alt av gamle spill. Det eneste jeg mangler er håndkontrollere som passer til å emulere de ulike plattformene. Men det får bli etter hvert. Det finnes veldig mye sånt på eBay med USB. Så jeg får se om jeg ikke finner noe passende med tiden.
Oppdatert:
Jeg har nå greid å stappe 763 retrospill inn i konsollen jeg har bygget meg. Mye av det mest obskure og fantastiske som har kommet ut fra Japan. Dette er gull.
Nå gjenstår bare å dualboote Raspberry Pi-en med Kodi Linux eller noe, slik at jeg også får gratis TV med å koble den til internett. Så kan jeg se på japanske gaming-kanaler og koreanske mat-show. Det blir helt fullstendig toppers. (^^,)