Nabolandet Zimbabwe, en gang kalt «Afrikas brødkurv», ligger i dag brakk og har vært avhengig av nødhjelp for å mate sin befolkning. Samtidig har Sør-Afrikas president, Jacob Zuma, uttalt at han ønsker å kopiere denne katastrofale politikken også i sitt eget land.
Foran 20.000 fremmøtte i Soweto – de fleste busset inn med lovord om gratis mat – ropte Zuma fra podiet at det nå var tid for å ta fra de hvite menneskene landområdene deres. Til jubel fra tilskuerne.
Dansende og iført det tradisjonelle Zulu-kostymet valgte den sittende presidenten å mane til krig og konflikt, istedenfor fred og sameksistens, slik hans forgjenger Nelson Mandela gjorde.
Han har blitt forbudt å synge «frihetssangen», som blant annet inneholder oppfordringer om å skyte hvite mennesker med maskingevær.
Les også: Sørafrikansk statsråd. «Brenn de hvite levende»
Men hans tale var om ikke like brutal, et tegn på at Sør-Afrikas tid som regnbuenasjon er i ferd med å ta slutt.
– De forteller oss at vi vil bryte loven hvis vi tar deres land, men de brøt den først når de stjal vårt land.
– Ingen normal person vil sitte stille og se på at hans land blir stjålet fra ham. Hvorfor skal jeg være stille om dette? Hvite folk hater meg, fordi jeg har berørt et ømt tema, når jeg snakker om økonomien som vi alle bør dele på.
Zuma angrep også den sorte delen av befolkningen som kritiserer ham og kaller dem «forrædere og feiginger». Han kaller også alle som ikke er enig med ham for «rasister».
Et høytstående medlem i partiet ANC, Mzwandile Masine, uttalte samtidig at de «vil knuse alle som står i veien for deres nasjonsbygging».
De hvite i Sør-Afrika, som utgjør kun 4 millioner av totalt 50 millioner mennesker, bør vente at situasjonen blir «veldig, veldig, tøff for dem», advarte Masina.
Les også: Sørafrikansk firma beordret til å si opp 3.389 hvite ansatte
Han fortalte den innbussede folkemengden at «mens den hvite populasjonen er liten, så er vi sorte mange».
Bursdagsfesten til Zuma skal ha kostet så mye som 10 millioner kroner, og kommer samtidig som Sør-Afrika nærmer seg avgrunnen i noe som ligner på ett nytt Zimbabwe, hvor volden mellom de ulike befolkningsgruppene vil eskalere.
En deltaker iført en T-skjorte med et bilde av Zuma lo bittert i det han ble spurt om han hadde kommet for å feire og støtte sin leder.
– Min venn, jeg har tre barn jeg knapt kan mate, det finnes ingen jobb, så hvordan tror du jeg kan støtte denne forbryteren, uttalte mannen opprørt.
– Jeg kom bare for å se om det var mat her.
Flere sorte sørafrikanere hadde samme mening som trebarnsfaren. Han la til:
– Under de hvites styre (Apartheid) så hadde vi iallefall jobber. Nelson Mandela forsøkte å bli kvitt sort og hvitt og gjøre oss alle grå. Denne klovnen drar oss bare nedover og nedover.
For å understreke hvor langt krisen har kommet 23 år etter Apartheid-statens fall, så gikk en gruppe forretningledere nylig ut og advarte mot utviklingen i avisen South African Sunday Times.
I innlegget advarte man mot at staten har blitt «fanget» og at «Sør-Afrika er i en krisesituasjon». Man la skylden på Jacob Zuma for den ulovlige overtakelsen av Sør-Afrikas naturlige landområder og finansielle verdier. Myndighetene ble også anklaget for å være skyldig i «propaganda, retorikk, rasisme og løgner» for å stilne kritikerne.
Landets økonomi er udiskutabelt i fritt fall etter at myndighetenes verdipapirer ble nedgradert til søppelstatus. Under hvitt styre var Sør-Afrika en netto-eksportør av mat – akkurat som nabolandet Zimbabwe var, før diktatoren Robert Mugabe tok over landet fra de hvite bøndene under sitt «raseorienterte transformasjonprogram». Zimbabwe er i dag avhengige av nødrasjoner og importert mat for å fø sin befolkning.
I Sør-Afrika er arbeidsledigheten i enkelte områder på 90 prosent og opptøyer i forbindelse med matutdeling fra ANC er så vanlige at de knapt blir rapportert om i mediene.
Kriminalitetsraten er skyhøy, med over 50 registrerte drap hver dag, mange svært sadistiske og barbariske i natur, mens Sør-Afrika stadig topper negative statistikker som voldtekter, hvor en kvinne blir seksuelt misbrukt hvert 23. sekund.
Nå har mange fått nok. Sort motstand mot lederne og en koalisjon kalt «Redd Sør-Afrika» arrangerer protester hvor man krever at Zuma må gå av.
Jacob Zuma er ikke en leder som bringer stabilitet eller trygghet når det gjelder å lede det som lenge har blitt sett på som Afrikas mest moderne land. Han ble født i Nkandla i 1942, på stedet som opplevde mange militære slag mot de britiske styrkene.
Hans far var en politimann og leder i bygda, og var rådgiver for den lokale Zulu-kongen. Som barn gjetet Zuma dyr, samlet villhonning og jaktet på små dyr med et spyd.
Da han var 11 år gammel ble han omskjært med et tradisjonelt steinverktøy etter å ha tilbrakt en stund i jungelen hvor han lærte Zulu-tradisjoner. Det var også der han lærte om sex, et tema han har vært interessert i siden da.
– Jeg ble fortalt at jeg måtte være en mann blant menn, har Zuma uttalt.
Zuma forlot hjemmet sitt da han var 16 uten noen kvalifikasjoner og ett år senere ble han med i ANC, som fotsoldat for «Umkhonto We Sizwe» – nasjonens spyd, den bevæpnede delen av frihetsbevegelsen som utførte bombeaksjoner og mord for å avslutte det hvite styret.
Han ble arrestert da han var 21 år gammel for å planlegge å styrte myndighetene og ble dømt til 10 år i fengsel på Robben Island, hvor også Nelson Mandela satt.
Da han ble løslatt reiste han til ANC-baser i naboland som Mozambique, Zambia og Botswana og ble til slutt leder for ANCs interne etterforskningsavdeling kjent som Mbokodo, eller «Steinen som knuser».
Da Nelson Mandela ble løslatt i 1990, etter 27 år i fengsel, så returnerte Zuma til Sør-Afrika og ble visepresident under Thabo Mbeki, men ble tvunget ut etter anklager om korrupsjon i 2005.
I 2009 ble han landets fjerde sorte president.
Zuma har hatt seks koner og fått 22 barn, og har blitt koblet med en rekke andre kvinner. I 2005 ble han anklaget for å ha voldtatt en datter til en venn i ANC. Zuma nektet for anklagene og hevdet at det var gjensidig og at det var hans plikt som en «Zulu-kriger» å ha sex med kvinner som gikk med en kort kanga – et afrikansk plagg – og at han ikke kunne la henne gå rundt utilfredsstilt.
– I Zulu-kulturen kan du ikke bare forlate en kvinne hvis hun er klar. Å nekte henne sex er det samme som å voldta henne, sa Zuma.
Selv om han visste at kvinnen var HIV-positiv, i et land hvor hver tredje person har viruset, så var Zuma upåvirket av kritikken om at han ikke hadde brukt et kondom.
– Jeg dusjet etterpå, skal Zuma ha sagt med et smil om munnen.
Zuma skal ha blitt frifunnet for anklagene, men det er hans finanser som virkelig har skapt de største overskriftene og frykten for fremtiden til Sør-Afrika.
Zuma er nå ubeskrivelig rik, med en personlig formue estimert oppimot en milliard norske kroner. Hvordan han har klart å bygge opp denne formuen har vært en kampsak for hans politiske motstandere.
Han har blitt anklaget å ha mottatt store bestikkelser for militære kjøp og kan vente seg opptil 783 tiltalepunkter.
Det virkelige beviset for hvor langt Zuma har kommet finnes i hans hjemsted Nklanda, hvor hans storslåtte palass er bygget med skattebetalernes penger.
Der lever Zuma som en Zulu-konge og har eiendommer for fire av sine koner, som har tunneler til hans eget hus, samt to helikopter-plattformer og et eget område for kyr.
I en fordømmende rapport sist år skal Sørafrikanske myndigheter ha beordret ham å betale tilbake penger han skal ha brukt for å oppgradere sitt palass, som inkluderte et svømmebasseng, som Zuma hevdet han måtte ha i tilfelle huset hans skulle begynne å brenne.
Ettersom Zumas rikdommer og makt har økt, så øker også likheten med kollapsen til nabolandet Zimbabwe. Militærveteraner som kun adlyder Zuma og som tjenestegjorde i ANCs militære styrker, har paradert i gatene. De utgjorde også en æresgarde under Zumas nylige bursdagsfest.
Zimbabwes despotiske president, Robert Mugabe, har også brukt militærveteraner for å konfiskere bondegårder drevet av hvite mennesker. Dette førte til at landet ble kastet ut i årelange perioder med sult og arbeidsløshet, en politikk Zuma nå begynner å kopiere.
Ikke overraskende så har hvite sørafrikanere begynt å reagere med ekstreme tiltak. Der ANC hadde sine geriljastyrker i skogsområdene og planla å avsette det hvite styret, finner man nå hvite militser som trener i hemmelige leire.
Disse er ledet av ledere av Kommandokorps, en frivillig styrke som bærer brune militæruniformer, lik de den gamle apartheid-statens styrker hadde. På fjerntliggende bondegårder blir rekrutter trent opp i bruk av pistoler, hagler og rifler.
Mer enn 2.500 frivillige, i alderen 14 til 38 år, skal ha blitt trent opp. Lederen deres er oberst Franz Jooste, en tidligere offiser i det gamle sørafrikanske militæret, som kjempet mot det han omtaler som «sorte terrorister» i hemmelige operasjoner i Mozambique, Angola og Zambia.
– Vi er i en opphøyd sikkerhetssituasjon. Vi må forberede oss på anarki og vi må kunne forsvare oss, uttaler Jooste.
ANC på sin side trener også opp tusenvis av i et «nasjonalt ungdomsforbund» på militærbaser. Det er rapporter om at frivillige i det to-årige programmet har blitt lovet land. (ANC nekter for at de blir trent opp som soldater, men innrømmer at de blir utsatt for militær disiplin, slik at de kan bli bedre og mer patriotiske innbyggere).
Så dyp har krisen blitt at erkebiskop Desmond Tutu, ansiktet til opposisjonen til apartheid mens Mandela satt i fengsel, har blitt med i protestene og beskriver Zuma som «skammelig».
– Jeg advarer deg at som vi ba om at apartheid skulle ta slutt, slik vil vi be for at en myndighet som ikke representerer oss også vil ta slutt, uttaler Tutu.
Tidligere president F. W. de Klerk, som i 1993 ble tildelt Nobels fredspris sammen med Nelson Mandela, mener at tyveriet fra statskassene vil føre til en katastrofe.
– Korrupsjon er en dødelig trussel mot Sør-Afrika. Det har beriket ledergruppen – men vil gjøre det vanskelig for den store majoriteten av sørafrikanere å unngå fattigdom. Men mest alvorlig er korrupsjonen av idealer som ledere som Nelson Mandela kjempet for.
– President Zuma er iferd med å stirre opp farlige rasistiske ideer. ANC hevder at de ikke ønsker å repetere feilene gjort i Zimbabwe – men det er vanskelig å se hvordan dette kan unngås hvis de fortsetter å stjele land uten å kompensere eierne.
– Vi håper at verden vil fordømme den stadig økende institusjonaliserte rasismen mot den hvite minoriteten med samme kraft som man fordømte apartheid.
Og som om ikke alt dette var mørkt nok, så har man Julius «Ju Ju» Malema, en tidligere ANC ungdomsleder som var tippet som den neste sørafrikanske lederen, før han ble uvenner med Zuma og startet sitt eget anti-hvite parti kalt «De økonomiske frihetskjemperne».
Les også: ANC i Sør-Afrika – terror, tortur og drap
Den selvtitulerte «kommandanten» Malema har tiltrukket seg millioner av tilhengere. Han har en kjærlighet for raske biler og dyre klokker av merket Breitling, og får Zuma til å fremstå som moderat.
Han har oppfordret sorte sørafrikanere å stjele land eid av hvite «hvorhen de måtte se det».
– Vi roper ikke etter massedrap på hvite mennesker – iallefall ikke nå. De rettmessige eierne av landet er sorte mennesker. Ingen hvit person er rettmessig eier av land her i Sør-Afrika, eller resten av det afrikanske kontinentet.
Mange tror at landet er på vei utfor stupet, selv den sorte lederen av et av opposisjonspartiene.
– Jacob Zuma er farlig for Sør-Afrika. Han leder et prosjekt som ødelegger vårt land, sier Mumusi Maimane, leder for «Den demokratiske Alliansen».
For et par dager siden ville slike apokalyptiske advarsler om Sør-Afrika virke overdrevne, i det jeg så sorte og hvite nyte påskeferien. Men da jeg først besøkte Zimbabwe 20 år siden, så ville jeg aldri ha trodd at den rolige brødkurven av Afrika kunne bli transformert til et økonomisk galehus av terror, eller at jeg i 2008 skulle oppleve å se millioner av verdiløse papirpenger blåse gjennom hovedstaden Harare.
Og jeg har aldri glemt en utveksling med en av Mandelas rådgivere etter at jeg flyttet til Johannesburg for 20 år siden. Han ble sjokkert da jeg sa jeg ikke eide et våpen.
– Du bør skaffe deg et. Afrika er et tøft kontinent, hva som helst kan skje.
Jeg kjøpte ikke et våpen da. Jeg hadde muligens gjort det hvis jeg bodde der i dag. For hvis Zumas banditter fortsetter å følge denne korrupsjonen og ruinerer og deler befolkningen i sort og hvit, så vil det ikke ha noe å si hvem som ender opp som president i dette magiske, men problemfylte landet.
De vil kjempe for å bli konge av et land i ruiner.
Saken er oversatt fra Daily Mail og skrevet av den London-baserte frilansjournalisten Andres Malone.