Lars Bern har med vilje unnlatt å ta opp innvandringsspørsmålet på sin blogg da han mener at den behandles bedre på andre steder. Etter møtet innså han allikevel at vi alle har et ansvar for å la debatten rundt innvandringspolitikken få et større rom enn den har i Sverige idag.
Det som bekymret møtesdeltakerne mest var utviklingen av Sveriges ekstreme innvandringspolitikk de seneste årene og den rå og primitive debatten som omfavner den.
Bern konstaterer at syv av riksdagens partier har kollektiv berøringsskrekk når det gjelder innvandringen, «som begynner å bli alvorlig skadelig for det svenske demokratiet», og at det eneste partiet som snakker om den er Sverigedemokraterna –«som har blitt utsatt for en rå hat-kampanje fra de øvrige partiene og i de gamle etablerte mediene, til en slik grad at partilederen nå er sykmeldt».
– Jeg må spørre meg selv, hvordan politikere og journalister som klapper seg selv på skulderen for å være demokrater og humanister kan oppføre seg slik de gjør. Det hadde muligens vært forsvarlig om innvandringspolitikken hadde fungert. Men nå gjør den jo ikke det og behøver derfor å innta en fremhevet plass i den politiske debatten, sånn at velgerne får en sjanse å pårvirke den førte politikken.
I grunnen er det ikke størrelsen på innvandringen som er problemet, mener Bern og henviser til at en omfattende innvandring tidligere i historien har lagt grunnlaget for fremgangsrike nasjoner. Istedenfor peker han ut den feilslåtte integrasjonen som det store problemet.
– Jeg spør meg selv iblant om de innfødte svenskene i det hele tatt vil, til tross for det patetiske snakket om åpne hjerter. Våre politikere går heller ikke foran med åpne hjerter, de bosetter seg sterkt segregert og unngår regelmessig innvandrere som naboer.
Regjeringskoalisjonens tidligere integrasjonsminister Nyamko Sabuni mener hun var «meget dyktig» og hadde, med tanke på hennes bakgrunn, bedre forutsetninger for å forstå problematikken. Hun ble istedenfor en trussel mot den indre kretsen i Folkpartiet, mener Bern, og ble manøvrert ut for å bli erstatten av den «erketypiske politiske broileren Ullenhag».
– Han har mislyktes katastrofalt, noe det ikke lenger går an å skjule. Klumsete forsøk fra ham med å trikse med statistikk for å skjule sin mislykkethet forsterker det dårlige inntrykket av gutten. Antallet såkalte «utenforskapsområder» (les: ghettoer, red.anm.) i landet har vokst ukontrollert under hans og regjeringskoalisjonens tid ved makten, og vi er på vei å skape en stor og frustrert trygdeavhengig underklasse som vi ikke har sett i dette landet på snart hundre år.
Bern påpeker blant annet skolens kollaps der Sverige synker som en stein sammenlignet med andre land. Han våger også å peke ut årsaken til de kraftig forverrede skoleresultatene – en stor andel innvandrede barn og tidligere innvandreres barn som ikke klarer skolen. Noe som igjen fører til at skolearbeidet ødelegges for alle i de aktuelle skolene og i forlengelsen til utenforskapet i gjenger, subkulturer og organisert kriminalitet.
– Regjeringskoalisjonen hadde den dårlige smaken å utrope Sverige til en humanitær stormakt, til tross for integrasjonskatastrofen som snarere er et tegn på at landet er en inhumanitær lilleputtstat. Dette er pinlig hovmod som våre politikere legger for dagen, og rydder knapt bordet for en forstående holdning fra våre nordiske naboland og fra øvrige land i Europa, når våre problemer begynner å gå over grensene.
Bern mener at Sveriges nordiske naboland snart kommer til å bli skadelidende av Sveriges ekstreme innvandringspolitikk og mislykkelse, på samme måte som Romania og Bulgaria med sine sigøynere. Kriminelle gjenger fra de svenske såkalte utenforskapsområdene kommer til å invadere Finland, Norge og Danmark. At svenske politikere ikke innser at denne slags politikk i et åpent Norden får konsekvenser for nabovennskapet mener han er feigt og ubegavet, og at det bare er et tidsspørsmål før man begynner å stenge grensene i Europa for personer med svenske pass.
Hva som behøves å gjøres, ifølge Bern, er å «begrave det hovmodige skrytet om den humanitære stormakten og i ydmykhet sette oss ned med de øvrige nordiske landene og forme en felles innvandringspolitikk», som må skje innen den ekstreme politikken rekker å forgifte våre relasjoner til Finland, Norge og Danmark altfor mye. Regjeringen bør også ta en diskusjon med de land hvis innbyggere bedriver organiserte tyveriturneer og tiggeri i Sverige.
– Idag feiger den svenske politiske adelen ut av skrekk for de venstreekstremistiske journalistene som har invadert våre store aviser og statlige rikskringkastere. Der skulle den politikk jeg peker på umiddelbart brennmerkes som rasisme, noe det naturligvis ikke er. Å vike for rasistargumentet er direkte feigt. Vi kan føre en bra innvandringspolitikk sammen med våre naboland og vi kan begjære av andre EU-land at de tar hånd om sine medborgere uten at vi av den grunn skulle være rasister.
– Det begynner å bli tid å røyke ut den priviligerte politiske adelen fra deres rikmannsadresser og tvinge dem å ta sitt ansvar for den situasjonen de har skapt med sine påståtte åpne hjerter.
Relaterte artikler:
«Vi kommer ikke til å ha råd med så mye annet enn innvandring fremover»
15.000 svenske pensjonister risikerer å sulte ihjel
Svensk jihadist ønsker å drepe alle ikke-troende svensker
Politimann forlatt av sine egne i Sverige
Schenker-sjåfør fikk tennene utslått av innvandrere i Sverige
2.500 asylsøkere får boliger i uken – svenske studenter må bo i telt
Her går antirasistene til angrep på politiet
Flyktninger har rett på sosialbidrag for å reise på ferie til hjemlandet