Av: Thorgrim Bredesen
Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, NOAS, politikere, journalister og andre forståsegpåere er som regel kjapt ute med å legge skylden for flyktningekatastrofer, på høyresiden i europeisk og norsk politikk.
Denne gangen er heller intet unntak.
Dagbladet
«Det er flere syrere på Middelhavets bunn enn i Norge» starter Steinar Solås Suvatne med i sin lederblogg i Dagbladet, med en klar hentydning til at Norge tar imot alt for få flyktninger og asylsøkere.
Han mener Arbeiderpartiet er inne på noe når de ønsker å ta imot 10.000 syriske flyktninger, men det er fortsatt ikke nok.
Leger Uten Grenser
I en artikkel på nrk.no lar de organisasjonen Leger Uten Grenser komme med noen saftige gloser mot europeisk asylpolitikk:
«Uavhengig av hvor høyt Europa bygger sine gjerder, vil kriger og konflikter og andre kriser tvinge mennesker til å flykte fra sine hjem for å redde livene sine,» skriver nødhjelpsorganisasjonen.
– Tusenvis av desperate mennesker flykter fra krig og andre kriser, Europa har stengt grensene sine og tvinger dermed disse menneskene som søker beskyttelse å risikere livene sine og dø på havet, sier Loris De Filippi i Leger Uten Grenser.
Han sier europeiske stater må gjenoppta en storskala redningsaksjon til sjøs, og åpne lovlige veier inn for dem som søker beskyttelse i Europa.
Gjengangeren blant såkalte menneskerettighetsorganisasjoner og venstrevridde skribenter er at en altfor streng innvandring- og asylpolitikk, tvinger desperate flyktninger til å ta desperate valg. Det vil si; jo strengere grensene til Europa er, jo flere vil ta sjøveien over Middelhavet.
Men er virkelig svaret så enkelt at det er en altfor streng innvandring- og asylpolitikk som er skyld i at hundrevis av flyktninger drukner i Middelhavet?
Libya
Nestleder i SV, Bård Vegar Solhjell, går i en artikkel på nrk.no hardt ut mot regjeringen.
– Det som skjer i Middelhavet er dessverre en varslet katastrofe. Det er helt skandaløst at regjeringa først nå synes å oppdage det.
Solhjell har helt rett i at det er en varslet katastrofe. En katastrofe hans eget parti har vært med på å skape, på flere måter enn en.
Fram til 2011 var Libya, Europas nærmeste allierte når det gjaldt kampen mot illegale asylsøkere som tok seg sjøveien over Middelhavet. Libya er nå det landet de aller fleste båtflyktningene reiser ut fra.
I 2011 bombet derimot NATO-landene Libya for å svekke regjeringshæren til Gaddafi. Påskuddet var å hjelpe opposisjonen mot en despot og å hindre en humanitær katastrofe.
Norge sendte jagerfly og SV satt i regjering, og var selv med på beslutningen som førte til at Gaddafi ble utsatt for en lynsjemobb og drept.
I dag er Libya preget av borgerkrig og lovløshet. En lovløshet som kyniske menneskesmuglere benytter seg av når de sender hundretusener av asylsøkere over Middelhavet i dårlig utrustede båter.
Internasjonal politikk
Når man skal uttale seg om forhold rundt internasjonal menneskesmugling så blir det noe fordummende om man skal begrense seg til å hyle om en mer liberal asylpolitikk og flere båter i Middelhavet for å plukke opp flyktninger.
Verden er noe mer sammensatt og det er også noe som heter; som man reder så ligger man.
Assad
Assad er ingen populær mann blant vestlige ledere eller media. Norske medier har i flere år kjørt en ensidig svartmaling av den syriske presidenten.
Kraftige sanksjoner mot landet og våpenstøtte til opposisjonen har blant annet ført til at terrorgruppa IS har fått vokse seg store og fete.
Resultatet er millioner av flyktninger og et enda sterkere press på et allerede meget presset Europa.
Nå skal det selvfølgelig sies at det ikke er venstresiden i norske eller europeisk politikk som står bak bombingen av Libya og sanksjoneringen av Assad. Det klarer venstre og høyresiden fint i fellesskap.
Hensikten er heller å vise at enkle og overfladiske påstander fungerer dårlig for å forklare hva som nå utspiller seg i Middelhavet.
Men hvilke løsninger skal vi se på for å hjelpe desperate mennesker i nød, samtidig som vi sørger for en langsiktig løsning på problemet?
Båter
Regjeringen har nå besluttet å sende skip til Middelhavet for å plukke opp flyktninger i havsnød.
Men hvilke planer har regjeringen for de flyktningene som blir plukket opp? Skal de settes igjen på det europeiske fastlandet? I Italia og Hellas er kapasiteten sprengt for lengst.
Skal disse flyktningene da transporteres tilbake til Norge? Eller er planen å sende dem tilbake til landet de reiste fra i båten? Noe som da mest sannsynlig er Libya. Et land herjet av borgerkrig.
Flyktninghjelpen
Flyktninghjelpen har en enkel løsning på problemet: Ta dem med til Norge.
– Men å sende et skip er ikke nok alene. Menneskene som plukkes opp fra havet må også settes i land et sted. Flyktninghjelpen mener Norge må se sin egen asyl- og flyktningpolitikk i sammenheng med det som nå skjer, skriver Vårt Land.
– Norge og andre EU-land er nødt til å ta i mot flere flyktninger i år, og i årene som kommer. For den enorme økningen i mennesker på flukt kommer av krigssituasjoner. De fleste menneskene som flykter over Middelhavet har derfor rett på beskyttelse og derfor må vi ta dem i mot, sier Nesse.
1 million
Løsningen til Flyktninghjelpen virker nok på de fleste nordmenn som ikke er medlem av en statsstøttet synseorganisasjon, noe søkt.
Frontex, EUs grensevoktere, regner nemlig med at opp mot en million flyktninger står klare til å legge ut fra Libyas strender i løpet av sommeren, på vei mot Europa.
I tillegg viser alle prognoser og analyser at denne utviklingen ikke vil stoppe. Den har bare så vidt begynt.
Kriger og konflikter har ikke gått ned de siste årene. De har økt kraftig. Jemen kan være neste skudd på stammen over stater som kollapser og skaper enorme flyktningebølger. Prognoser viser i tillegg at Afrika kommer til å doble sin befolkning innen 2050. Fra 1,1 milliard til 2,4 milliarder.
Hva er løsningen til Flyktninghjelpen hvis de begynner å røre på seg? Økte antall kvoteflyktninger ytterligere?
Farlige konsekvenser
Leger Uten Grenser har allerede vært inne på det: Det må åpnes lovlige veier inn for dem som søker beskyttelse i Europa.
Og EU ligger ikke langt bak dem.
EU-kommisjonen jobber nå nemlig for å få i stand en ny migrasjonslov.
– For oss er det svært viktig å vedta regler for lovlig innvandring. Dette betyr at de som ønsker å søke asyl skal kunne gjøre det i hjemlandet. Vi planlegger nå å etablere såkalte migrationsattachéer i våre delegasjoner, sa EU kommissæren for migrasjon Dimitris Avramopoulos.
Resultatet av mediehysteriet etter flyktningekatastrofen i Middelhavet kan i så måte resultere i en katastrofe for Europa.
Med den nye loven kan nemlig millioner av asylsøkere søke asyl fra sine egne hjemland. De som da får innvilget oppholdstillatelse, kan sette seg på et fly og fritt reise inn i Europa.
Hvem har skyld?
Svaret på spørsmålet om hvem som har skyld for tragedien som utspiller seg i Middelhavet er ikke enkelt.
Det man med sikkerhet kan slå fast er at norsk media/venstreside ikke sitter med svaret. Det er ikke en «streng» høyreside som er skyld i elendigheten.
En mer liberal asyl- og flyktningpolitikk vil kun gjøre vondt verre.
Det vil gjøre at enda flere øyner ett håp om å komme til Europa og Norge og det vil gjøre at enda flere vil ofre enda mer for å finne en vei inn.
Asylstrømmen til Europa vil på ingen måte minke ved at man gjennomfører en mer liberal asyl- og flyktningpolitikk.
Hva er løsningen?
Tør en enkel legmann komme med noen forslag:
1. Velg en ikke-intervensjonistisk linje i utenrikspolitikken. Ikke bomb stater og statsledere bare fordi man «tror» at befolkningen vil få det bedre uten dem.
2. Send et klart og tydelig signal om at flukt til Europa er umulig. Reduser antall innvilgede asylsøknader til null i året og gjør det klart at båtreiser over Middelhavet kun sikrer deg en retur tilbake til hjemlandet.
3. Skal man hjelpe flyktninger og folk i nød: Gjør det i nærområdene. Man kan hjelpe 1000 mennesker i sine nærområder med mat, utdanning og trygghet for den summen det koster å hjelpe en familie her i Europa. Send norske soldater ned for å passe på disse områdene. Hvis noe virkelig er humant, så er det dette.
4. Følg rådet til Dansk Folkeparti: Bygg ut infrastrukturen i et land som for eksempel Kenya og bruk bistandsbudsjettet til å proppe landet full av penger og send alle med krav på asyl dit.