I en debattartikkel i magasinet Samtiden advarer Hedlund for at stor innvandring og dårlig integrasjon er et avgjørende spørsmål for homoseksuelle i Sverige. Dette gjelder også for resten av Skandinavia som har innvandring fra de samme landene som Sverige har, om enn i mindre omfang.
Synet på homoseksualitet i land som Syria, Irak, Afghanistan og Somalia – de land som Sverige har bevilget flest asyl- og familiegjenforeningsopphold til det siste tiåret – skiller seg markant fra synet på homoseksualitet i Sverige. Bare fra disse fire landene alene har 200.000 personer – en majoritet med sterkt homofiendtlige meninger – innvandret til Sverige under denne perioden. Det tilsvarer hele innbyggertallet i en stor-kommune som Uppsala.
Hedlund henviser til statistikk fra World Value Survey som har undersøkt holdningen til homoseksualitet i ulike land. Han illustrerer dette med et stolpediagram (se bildet) som viser hvor ekstremt ulike holdninger til homoseksualitet eksisterer i Sverige sammenlignet med de områdene som som en majoritet av asylsøkerne til Sverige kommer fra.
En forsiktig antakelse utifra den statistikken er at 8 av 10 som innvandrer til Sverige fra Syria, Irak, Afghanistan og Somalia anser at homoseksualitet er fullstendig uakseptabelt, noe som i praksis innebærer at man anset at homoseksualitet bør være forbudt ved lov og brudd på denne bør gi strenge straff, gjerne dødsstraff. Sverige har således blitt «beriket» med 160.000 (80 prosent av 200.000) mennesker som er sterkt homofiendtlige bare den siste tiårsperioden og kun fra disse fire nevnte landene alene.
Også her i Norge har vi sett en kraftig økning i hat-vold mot homofile i sterkt innvandringsdominerte områder i Oslo. Men også blant de etablerte muslimske miljøene sliter man med å tilpasse seg et inkluderende Norge. Frieord.no skrev tidligere i sommer om Miljøpartiets ordførerkandidat Shoaib Sultan, som ikke klarte å svare klart på spørsmålet om han tok avstand fra drap på homofile, da han satt som leder for islamsk råd. Det tok mange år før han offentlig klarte å komme med et tilfredsstillende svar og da kun som følge av hans ambisjoner om en politisk karriere i Norge.
Relatert: