Nyhetsbildet domineres av Midtøsten-konflikten, samt migrasjonskrisen fra den tredje verden og til Vesten. Stadige bilder av soldater, terrorister og ødelagte bygninger har dominert nyhetene de siste årene.
Men et land klarer å bryte opp ensidigheten i de mange tapte menneskelivene, nemlig et land uten borgerkrig, uten krig med naboland og tilogmed med en demokratisk valgt regjering.
Mexico.
Så hva skjer egentlig i Mexico? Jo, der har nemlig en langvarig narkotikakrig sørget for at landet har flere drepte enn både Irak og Afghanistan, som mistet henholdsvis 17.000 og 16.000 liv i 2016.
Mexico havnet på 23.000. Og det er offisielle tall fra det internasjonale instituttet for strategiske studier (IISS), som har publisert tallene i en nylig utgitt rapport. Men konflikten og mennesketapene nevnes knapt i vestlige medier, ifølge Anastasia Voronkova, som har hatt ansvaret for studien.
Mexico på sin side kritiserer IISS og rapporten og mener at man ikke kan sammenligne det som skjer i landet med væpnede konflikter i Midtøsten. De setter også spørsmål ved antall drepte som presenteres. Og at hvis man ser på det totalte innbyggertallet i Mexico i forhold til de som blir drept, så vil mange andre land havne foran dem på listen. (Mexico har 127 millioner innbyggere, mens Syria, Irak, Afghanistan og Yemen som er på listen med Mexico, har 114 millioner mennesker til sammen).
Ifølge Voronkova, så økte antallet drap i 22 av landets 32 stater i 2016, som følge av narkotikakartellenes eskalering av vold seg imellom.
– Det er verdt å legge merke til at den største økningene i antallet drepte ble registrert i stater som var slagmarker for kontrollen mellom konkurrerende og stadig mer fragmenterte karteller, forteller hun.
– Volden økte mer ettersom kartellene ønsket å ekspandere sine territorier og «renske ut» områder der rivaliserende karteller opererte, for å få monopol på narkotika-trafikken og andre kriminelle forretninger.
Ifølge USAs Homeland Security så tjener de meksikanske narkotikakartellene mellom 19 og 29 milliarder dollar årlig på smugling og salg av narkotika til USA.
Det er spesielt under demokratene og Obamas to perioder som president at drapene, smuglingen og inntjeningen til narkotikartellene har eksplodert. Dette skyldes i all hovedsak svært dårlig grensekontroll, nærmest fri flyt av ulovlig innvandring på grensene mellom de to nasjonene og en totalt mislykket narkotikapolitikk.
Under Obama har kartellene både økt i antall og styrke. Stadig flere områder i Mexico brukes til å dyrke blant annet heroin og prisene har skutt i været de siste ti årene, som følge av økt etterspørsel i USA.
Obama-regjeringen har forøvrig også stått bak konflikten i Syria, Irak og Afghanistan. Obama fikk Nobels fredspris av Norge for sin politikk i 2009.
Les mer: Obama løslot ulovlige innvandrere fra fengsel – 121 nye drap var resultatet
Berører også sivile
Rivaliteten mellom kartellene har skadet det sivile samfunnet og ødelegger livene til innbyggerne i Mexico som ikke har noe med narkotikabransjen å gjøre i det hele tatt. Vanlige mennesker på gaten, mennesker som nekter å bli med i kartellene, journalister og ansatte hos mexicanske myndigheter har alle blitt skutt og drept under konflikten.
Kriminaliteten har også begynt å berørere innbyggerne som bor langs grensen inne i USA. Nasjonalparker har blitt stengt og grensebyer har fått lovløse tilstander med kidnappinger og gjengoppgjør.
Les også: Donald Trump lover å utvise alle ulovlige og kriminelle innvandrere fra USA
Det rapporteres også om at den sterke økningen av ulovlige innvandrere fra Mexico med koblinger til narkotikartellene har etablert seg med gjenger i mange av USAs byer. Der det før var et problem hovedsaklig for statene som grenset til Mexico har har det nå spredt seg helt til de nordligste statene på grensen til Canada.
Les også: USA: Sørgende mor støtter Trumps mur – «gi meg en spade»
Her er en video som viser hvordan sivile mexicanere gjemmer seg inne på en bensinstasjon mens to karteller skyter på hverandre med .50 kalibers rifler.
Ifølge tenketanken Chatham House så er mangelen på nyhetsdekningen i internasjonale medier at «det ikke er krig i ordets rette betydning». Det er ingen som ønsker å bryte løs fra Mexico, ingen som soldater og ingen bombefly.
De påpeker også at dette er en langvarig konflikt som har pågått i mange tiår. Det blir også påpekt at journalister som omtaler konflikten ikke sjelden får trusler eller i verste fall blir drept av kartellene.
Håpet er at to nylige arrestasjoner av to av de høyeste lederne av kartellene skal dempe konflikten. Joaquin «El Chapo» Guzman og Damaso Lopez Nunez, ble begge pågrepet av amerikanske myndigheter og skal stilles for retten i USA i år.
Dette blir imidlertid tilbakevist av kartellene selv og journalister som spesialiserer seg på konflikten.
Det totale antallet drepte minsker
Antallet mennesker som blir drept i konflikter skal imidlertid ha falt, ifølge IISS. Det ble rapportert om 157.000 drepte i 2016, en nedgang på 10.000 fra året før.
Det er andre året på rad at antallet drepte synker, fra 180.000 registrerte drepte i 2014.
Antallet drepte sank også i Syria, fra 55.000 i 2015, til 50.000 i 2016. I Afghanistan og Irak økte imidlertid antallet med henholdsvis 1.000 og 4.000 fra 2015 til 2016.