Det er avisen Junge Freiheit som skriver om hendelsen. Skulpturen «Sørgende jente i et hav av tårer», av den polske kunstneren Malgorzata Chodakowska, ble innviet i 2010 i forbindelse med 65-årsdagen av flyangrepet mot Dresden.
Kunstverket, som var verdsatt til over 600.000 kroner, ble donert av Helga Petzold, som overlevde terrorbombingene den 13. februar, 1945, som en niårig jente.
Den 1.4 meter høye skulpturen var montert på en svart granittblokk med en vannfylt fordypning. Vannet skulle representere et hav av tårer som et symbol for sorgen over de titusenvis (i følge noen prognoser over 100.000) sivile som bevisst ble drept i angrepet. Langt de fleste av de drepte var barn, kvinner, eldre og syke, samt flyktninger fra andre tyske byer.
Men i helgen gikk en gruppe venstreekstremister til angrep mot monumentet på bykirkegården Heidefriedhof i Dresden, og knakk skulpturen av granittblokken.
På den venstreekstreme nettportalen Indymedia meddeler aktivistene at de utførte hærverket for å fjerne et «historierevisjonistisk monument».
«Bombeangrepene var nødvendige for å beseire nazistene», skriver venstreekstremistene og understreker at de drepte sivile «ikke var ofre, men forbrytere».
Hærverket er bare det siste i en rekke venstreekstreme angrep mot minnesmerker for ofre for bombeangrepene i Dresden. Nesten hvert år finner angrep sted i januar og februar, rundt tiden for årsdagen av terrorbombingen.
En gren av den tyske venstreekstreme bevegelsen som kaller seg «antityskere» har ved en rekke tilfeller hyllet de britisk-amerikanske terrorbombingene av sivile tyskere. Antiryskerne avskyr det tyske folket og vil avskaffe Tyskland og alle andre nasjoner utenom Israel.
Fra Wikiepedia:
På slutten av andre verdenskrig gjennomgikk Dresden den største katastrofen i sin historie, en hendelse som ennå i dag vekker sterke følelser og er svært omstridt: Natten mellom den 13. og 14. februar 1945 bombet ca. 2 500 britiske og amerikanske bombefly byen med 650 000 sprengbomber og 200 000 brannbomber. Angrepene kom puljevis. 244 britiske Lancastere begynte det første angrepet klokken 22.15. Brannbombene startet straks en ildstorm. Klokken 01.30 kom den andre puljen. Denne var dobbelt så stor som den første. I dagene etter, 14. og 15. februar, ble byen bombet i ytterligere to omganger av 521 amerikanske Boeing B-17 Flying Fortress bombefly. De allierte flyene møtte ingen motstand over Dresden fordi byen manglet antiluftskyts.
De alliertes strategi baserte seg på tidligere erfaring fra brannbombing av Hamburg. Overfor Dresden la man opp til å gjenta effekten, bare i større skala. Brannbombene som traff Dresden antente straks ildstormer. Den høye temperaturen fra brannene sugde luft inn i flammene og startet en brennende pumpevirkning. Mennesker ble fanget i dragsuget og dratt inn i flammene, de som hadde søkt tilflukt i kjellere og bomberom døde av surstoffmangel.
Dresdens befolkning i perioden blir anslått til omtrent 630 000.[3] Det eksakte tallet på omkomne vil trolig aldri kunne slås sikkert fast, det finnes flere anslag. Det som gjør beregningen vanskelig er det store antallet flyktninger som befant seg i Dresden på dette tidspunktet. Disse hadde strømmet til byen fra tyske områder lenger øst i håp om å redde seg fra den røde hær som rykket stadig nærmere. Det var allment kjent i dette sene stadiet av krigen at Dresden ennå var blant de få tyske storbyer som var nærmest ubemerket av krigen; dens geografiske beliggenhet og militære betydning ble ansett som ubetydelig. Det var derfor en utbredt tro blant folk at Dresden ville bli spart.
Bombingen utslettet et område på 15 kvadratkilometer i den indre byen, deriblant 14 000 hjem, 72 skoler, 22 sykehus, 19 kirker, 5 teatre, 50 bank- og forsikringsbygninger, 31 forretninger, 31 storhoteller og 62 administrasjonsbygninger.