Et FN-team besøkte området og bekreftet at rakettene inneholdt sarin, en væske som brukes som et kjemisk våpen. Til nå har verden trodd at Assad-regimet stod bak. Nå har imidlertid et israelsk høyteknologifirma ved navn Rootclaim brukt moderne datateknologi for å analysere de ulike påstandene om hvem som stod bak angrepet. De konkluderer med at det er 92 prosents sannsynlighet at det ikke var Assads regime, men islamske opprørere som sto bak.
Ett år før angrepet advarte president Barack Obama den syriske presidenten Bashar al-Assad om at bruk av kjemiske våpen ville krysse en rød linje som kunne provosere et militært svar fra USA.
USA ga Assad skylden for angrepet i Zamalka, men fordi det britiske parlamentet ikke ville støtte et bakkeangrep i Syria for å fjerne Assad, så gikk ikke USA til angrep slik de hadde truet med. Dette ifølge USAs tidligere utenriksminister John Kerry. Et slikt angrep ville også radikalt ha forverret forholdet mellom USA og Russland.
Firmaet Rootclaim bruker matematikk for å erstatte «menneskelige skjevheter» i nyhetsanalyser. Ved anvendelse av en såkalt svindel-deteksjon-tilnærming, søker Rootclaim å bryte opp nyhetshendelser i like store biter og tilordne verdier til de enkelte delene av bevisene, basert på usikkerhet og kildepålitelighet. De enkelte bitene blir deretter lastet inn i en algoritme og ut kommer konklusjoner på det store bildet.
Firmaets matematiske analyse av hvem som stod bak det kjemiske angrepet mot den syriske landsbyen, viser at det er 92, 3 prosent sannsynlig at det var islamske terrorgrupper som stod bak angrepet og ikke regjeringsstyrkene til president Assad. I vestlige medier kalles disse ofte «opprørsgrupper».
Her er bakgrunnsinformasjonen for deres analyse:
«Det forårsaket først skepsis at Assad hadde bestilt angrepet, men informasjon publisert av USA og FN overbeviste mange om at den syriske regjeringen faktisk var ansvarlig. Denne informasjonen inkluderte:
1.Bevis for at rakettene som finnes i Zamalka (kjent som Vulkaner) ble lokalt produsert av regjeringen. 2. Rakettbaner rapportert av FN ledet mot en syrisk base. 3. Bruk av sarin. Det var kjent at regjeringen hadde tilgang til sarin, men ikke opposisjonen. 4.Rapporter fra den amerikanske regjeringen om at rakettene ble skutt opp fra regjeringens territorium. 5. Syrias avtale om å demontere sitt kjemiske våpen-program for å hindre et amerikansk angrep, ble videre sett på som en innrømmelse av skyld.
Men over tid har mange tvil vært reist rundt påliteligheten av disse bevisene, mens nye bevis har dukket opp som ser ut til å gi bedre støtte til hypotesen om at de vestlig-støttede jihadistene sto bak angrepet. Disse inkluderer:
1.Analyser av rakettutvalg som viser at de ikke kunne ha blitt skutt opp fra den mistenkte basen. 2. Feil i FNs baneberegninger, som sammen med nye rakettskytefeltberegninger peker på oppskytning fra opposisjonens territorium. 3. Bevis på flere tilfeller der opposisjonen brukte sarin eller forsøkte å skaffe seg det. 4.Kjemiske spor (rapportert av FN) indikerer at produksjonen av sarin var uprofesjonell. 5.Videoer som tilsynelatende viser en opposisjonsgruppe (Liwa al-Islam) ferdiggjør kjemiske raketter som samsvarer med tid og sted for angrepet. Ektheten av videoene og deres forhold til kjemiske angrep er omstridt.
Rootclaims omfattende analyse av alle bevis peker sterkt mot et angrep fra opposisjonsstyrkene.
Sannsynligheten for at den syriske regjeringen utførte et angrep med lavkvalitetssarin så nære motstandernes område og med bruk av ammunisjon som ikke er en del av deres kjemiske program, ble funnet meget lav. Dette ville også ha vært en alvorlig risiko for regimets stabilitet
Sannsynligheten for at opposisjonen ville stå bak et angrep under disse parametrene er mye høyere, da det nå er kjent at de har sarin.
De viktigste motargumenter mot hypotesen om at opposisjonen stod bak angrepet inkluderer bruk av statlig produserte raketter (som krever at de må ha stjålet dem og funnet ut hvordan de kan endre dem til å levere sarin), store mengder sarin var nødvendig for angrepet, og resultatene av kjemisk heksamin i både sarin og den syriske regjerings lagre av stoffet.
Siden den foreslåtte regjeringsangrepshypotesen ble funnet å være usannsynlig, ble et nytt hypoteseforslag som bedre passer bevisene lansert: At en pro-regjerings milits gjennomførte angrepet. «Pro-regjeringens milits»-hypotesen passer bedre med at det ble brukt lavkvalitetssarin, de billige rakettene, og ignoreringen av de strategiske implikasjonene. Den ble funnet å være mer sannsynlig enn de andre offentlige angrepshypoteser, men fortsatt mye mindre sannsynlig enn hypotesen om at opposisjonen stod bak.»
Det har også vært spekulert i om det alvorligste angrepet med bruk av kjemiske våpen i august 2013 ble utført av opprørsorganisasjoner for å tvinge USA inn i en krig mot Assad-regimet. Denne teorien støttes blant annet av Seymour M. Hersh, en anerkjent britisk veteranjournalist, ifølge American Harald Tribune. Han presenterte teorien i boken «The Red Line and Rat Line» som utkom i april 2014.
Fransk FN-resolusjon blokkert
De vestlige stormaktene har ikke latt seg påvirke av disse teoriene eller den matematiske analysen til det israelske firmaet. Tirsdag 28. februar avviste FNs sikkerhetsråd et resolusjonsutkast fremmet av Frankrike som fordømte påstått bruk av kjemiske våpen av Assad-regimet og av Den Islamske staten i Syria mot sivilbefolkningen.
Russland og Kina stanset resolusjonen ved bruk av deres vetorett. Frankrike har reagert sterkt på at resolusjonen ikke ble vedtatt. «Forbrytelsene til de som velger å bruke slike våpen må ikke gå ustraffet,» heter det i en pressemelding fra det franske utenriksdepartementet.
«Dette er grunnen til at Frankrike tok initiativet, sammen med sine partnere for å presentere dette resolusjonsutkastet,» heter det i pressemeldingen. «Frankrike vil ikke godta den brutaliteten som fortsetter å bli sluppet løs på det syriske folk. Vi vil fortsette vårt arbeid, sammen med våre partnere for å bekjempe straffefrihet og bruk av kjemiske våpen,» heter det videre i pressemeldingen.
Frankrike ønsker å mobilisere både FN og «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen» (OPCW) i det videre arbeidet med denne saken.
Frankrike tok initiativ til den ikke-vedtatte FN-resolusjonen med bakgrunn i en rapport levert 13. februar fra menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch, der det påstås at det har vært gjentatte kjemiske angrep i Syria. Rapporten viser til minst 8 klorangrep utført av det syriske regimet mot sivilbefolkningen i Aleppo, mellom 17. november og 13. desember 2016.
Regimet har også gjentatte ganger brukt konvensjonelle militære midler for å styrke disse angrepene, hevdes det i rapporten. Det må imidlertid nevnes at Human Rights Watch har vært en kontroversiell menneskerettighetsorganisasjon, blant annet fordi den har akseptert å ta imot pengegaver fra venstreorienterte lobbyister som Georg Soros, en amerikansk multimilliardær som aktivt støttet Hillary Clintons valgkamp.
Det franske utenriksdepartementet mener at denne informasjonen utgjør ytterligere bevis på at Damaskus-regimet fortsatt ikke overholder sine internasjonale forpliktelser og at den opptrer i strid med FNs sikkerhetsråds resolusjoner.
Franskmennene viser også til at OPCW-FN Joint Investigative Mechanism (JIM) har slått fast at kjemiske våpen ble brukt av den syriske hæren ved tre anledninger, og av Daesh (som Frankrike offisielt bruker som navn på Den islamske staten) i ett tilfelle. I sin fjerde rapport, utgitt i år konkluder Joint Investigative Mechanism mellom «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen» (OPCW) og FN med at syriske regjeringsstyrker brukte kjemikalier i et angrep i Idlib mars 2015.
I en tidligere rapport kom det sammensatte kontrollorganet, bestående av representanter fra FN og OPCW, til samme konklusjon i to andre angrep, i 2014 og 2015. Kontrollorganet har også avdekket at Den islamske staten brukte sennepsgass i et angrep på områder som var kontrollert av væpnede opposisjonsgrupper i august 2015.
«Regjeringsstyrker fortsatte også å bruke giftige kjemikalier i flere bombeangrep i strid med konvensjonen om kjemiske våpen (etter 2012). Syriske regjeringshelikoptre slapp tønnebomber med giftige kjemikalier på boligområder i opposisjonskontrollerte delene av Aleppo 10. august og 6. september,» heter det også i rapporten til Human Wright Watch.
Blant annet på denne bakgrunnen fremmet Frankrike sin FN-resolusjon. Frankrike ønsker å innføre sanksjoner mot «gjerningsmennene av disse angrepene», og påpeker at bruk av masseødeleggelsesvåpen utgjør en krigsforbrytelse og en trussel mot fred. «Det er ikke rom for straffrihet,» heter det i en annen pressemelding fra det franske utenriksdepartementet.
Det har de siste årene også vært flere medieoppslag om bruk av kjemiske våpen i krigen i Syria, både fra regjeringsstyrkene og Den islamske staten.
Opprørere utsatt for kjemisk gass?
I november 2016 skrev Jerusalem Post og Reuters at Den islamske staten avfyrte en rakett i det nordlige Syria som forårsaket symptomer på «kjemisk gass» hos 22 syriske opprørere. Kildene til telegrambyrået og den israelske avisen var tyrkiske medier som siterte tyrkiske militære. Terroristenes angrep var rettet mot Tyrkia-støttede opprørere som i flere dager hadde beleiret den IS-kontrollerte byen al-Bab.
«Tjueto opprørere ble observert å ha symptomer som tyder på at de har blitt utsatt for kjemisk gass i øyner og organer som følge av raketter avfyrt av Daesh» skrev flere tyrkiske medier. Opprørerne ble overført til et sykehus i Tyrkias grenseprovins Kilis, mistenkt for kjemisk forgiftning etter å ha klaget over konstant kvalme og hodepine, skrev blant annet den tyrkiske avisen Hurriyet.
Et tyrkisk nødhjelpsteam gjennomførte ulike tester på dem for å se etter spor av kjemiske gasser, skrev andre medier ifølge Jerusalem Post.
Den islamske statens bruk av giftgasser
I september 2016 mistenkte det amerikanske militæret Den islamske staten for å ha brukt et kjemisk middel under et rakettangrep i Irak, skrev telegrambyrået Reuters. Rakettene ble brukt mot amerikanske styrker som deltok i forberedelsen til den siste offensiven mot Mosul, men gjorde ingen skader.
En gruppe av amerikanske styrker inspiserte fragmentene etterpå og tok en liten prøve av en mistenkelig «tjære-aktig, svart og fet substans», som i utgangspunktet testet positivt for sennepsgass, men deretter testet negativt i en senere undersøkelse, sa en tjenestemann til Reuters.
I april 2016 var det ikke amerikanerne, men syrerne, som mistenkte Den islamske staten for å bruke sennepsgass. Den islamske staten angrep syriske soldater med sennepsgass i en offensiv mot en syrisk militær flyplass i den østlige provinsen Deir al-Zor, ifølge statlige medier, som igjen ble sitert av Reuters. «Terroristene avfyrte raketter som inneholdt sennepsgass «, rapporterte det statlig eide TV-selskapet Ikhbariyah TV.
Huffington Post skrev i oktober i fjor om en hendelse 8. mars 2016. Fire år gamle Fatima lekte ute da rakettene begynt å falle. Det var ikke første gangen. Men denne gangen fant moren, Zeynep, henne stående foran en rakett fylt med sennepsgass. To dager senere døde datteren og to andre barn. De små kroppene og organene sviktet på grunn av giftig kjemisk eksponering. Zeynep overlevde, men kjemikaliene vansiret hennes armer, bryst og nakke.
Kurdiske geriljastyrker og syriske sivile har også kommet under ild fra IS sine kjemiske våpen. Terrorgruppen har brukt kjemikalier over 15 ganger mot geriljastyrker, ifølge den kurdiske brigadegeneralen Hajar Ismail, som Huffington Post pratet med i oktober 2016. Antallet kan ha økt siden den gangen.
Huffington Post kunne ikke uavhengig bekrefte dette antallet, men skriver at en håndfull av disse angrepene var dekket av lokal og internasjonal presse. Den USA-ledede koalisjonen angrep i fjor flere steder der Den islamske staten skal ha lagret kjemiske våpen.
Men selv om Den islamske statens kjemiske angrep har drept sivile i Syria og Irak, mener eksperter at terrororganisasjonen ikke er i stand til å drepe et stort antall personer som bruker kjemiske våpen. Mange ofre for IS sine kjemiske angrep er barn og spedbarn, som er mindre i stand til å takle toksisitet, skriver Huffington Post.
Amerikanske tjenestemenn mener også at Den islamske staten har liten evne til å produsere kjemiske våpen. Den sennepsgassen som IS har benyttet er forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner. Sennepsgass fører til at huden får blemmer og kan brenne luftveiene hvis den inhaleres – som kan være dødelig.
Selv om bruk av sennepsgass ikke er egnet til å ta livet av store mengder mennesker under et angrep, mener eksperter at IS kan finne bruk av denne typen kjemiske våpen verdifull av andre grunner, spesielt som et middel i psykisk krigføring, skriver avisen.
«Kjemiske våpen representerer det som kalles en fryktet risiko – en risiko for at mennesker instinktivt reagerer med en høy grad av frykt og panikk fordi det er usynlig, snikende, og vilkårlig», sier Gregory Koblentz, førsteamanuensis og leder for Biodefense Graduate Program ved George Mason University til Huffington Post. «Den psykologiske effekten er en av de viktigste grunnene til å bruke kjemiske våpen: Selv om de bare dreper noen, vil de skremme store tall.»
Trusselen om kjemiske våpen bærer ekstra vekt for kurdere, som var ofre for en av de mest beryktede gassangrep i historien i 1988. Så mange som 5.000 kurdiske sivile døde da den irakiske diktatoren Saddam Hussein slapp bomber som inneholder sarin og sennepsgass over den irakiske byen Halabja, skriver avisen.
Syrias bruk av kjemiske våpen
The Guradian siterte i desember i fjor «Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen» (OPCW) som var alvorlig bekymret over påstander om at minst 93 mennesker ble drept av et gassangrep sentralt i Syria da luftangrep traff en klynge på fem landsbyer. Opptil 300 mennesker ble også rapportert å ha blitt skadet i angrepet vest for byen Palmyra, som ble gjenerobret fra syriske styrker. Vitner til angrepene sa at ingen av de som døde hadde sprengskader, skrev The Guardian.
«De fleste av de døde var familier», sa Ahmad al Hamawi, leder av en regionrådet. «De hadde bygget primitive tilfluktssteder, og de løp til dem, uten å vite at det var giftgass. Mens de var i krisesentrene kom gassen inn på grunn av vindretningen, og drepte dusinvis, for det meste kvinner og barn.»
Fotografier angivelig tatt etter angrepene viser rekker av barn liggende på bakken. Alle ser ut til å være døde og skum er tydelig nær nesen til en ung gutt, skrev avisen.
Bildene lignet de som er tatt i kjølvannet av angrepet som drepte mer enn 1.300 mennesker i en forstad til Damaskus i august 2013, der FN konkluderte med at det «utvilsomt» var benyttet saringass, og som er omtalt øverst i artikkelen.
I oktober 2013 leverte FNs generalsekretær Ban Ki-moon en rapport om FNs gransking av bruken av kjemiske våpen i Syria. Rapporten konkluderte med at kjemiske våpen ble brukt 21. august i en relativt stor skala, og at ofrene inkludert sivile. Rapporten dokumenterte bevis for nervegassen sarin både i miljøet og til stede i ofrene for angrepet.
Etter angrepene sluttet Syria seg til konvensjonen for forebygging av kjemiske våpen og overga sitt beredskapslager av sarin under internasjonal overvåking. Våpeneksperter og vestlige regjeringer har siden hevdet at tjenestemenn gjemte noe av gassen fra inspektørene.
Basert på undersøkelsen til FN og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen er det liten tvil om at både Syria og Den islamske staten har benyttet kjemiske våpen under krigføringen. Begge parter har vist vilje til å bruke slike våpen, og brukt dem, men deres muligheter til å gjøre det har vært begrenset.
Men det er også flere krigførende parter i Syria: Blant annet de USA-støttede opprørsstyrkene, som består både av den demokratiske opposisjonen mot Assads regime og av islamske terroristorganisasjoner. Har også de brukt kjemiske våpen?
Opprørernes bruk av kjemiske våpen
Det finnes riktig nok ingen klare konklusjoner på slike angrep fra opposisjonen fra FNs observatører, menneskerettighetsorganisasjoner eller Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, men analysen til Rootclaim av det klart alvorligste angrepet med kjemiske våpen 21.august 2013, tyder på det, og i mars 2013 ble kjemiske våpen rapportert brukt nær Syrias to største byer: Khan al-Assel landsby vest for Aleppo, og forstaden al-Atebeh ved Damaskus, ifølge nettavisen American Harald Tribune.
Minst 31 sivile døde av inhalasjon av gassen som brukes og husdyr ble også drept i Khan al-Assel, i tillegg til flere syriske soldater. Den syriske regjeringen har bedt FN gjennomføre en gransking av angrepet på Khan al-Assel, som den påstod var et hevnangrep fra terrorgrupper fordi de syriske soldatene med støtte fra sivile tidligere hadde slått tilbake et angrep mot landsbyen fra de amerikansk-støttede jihadistene.
11. november 2016 uttalte det russiske forsvarsdepartementets talsmann, Igor Konashenkov, ifølge American Harald Tribune at det var funnet udetonerte eksplosiver og fragmenter av ammunisjon som inneholdt klor og hvitt fosfor i de sørvestlige utkantene av Aleppo, noe departementet mente var beviser for at terrorister brukte kjemiske våpen. Og i desember i fjor hevdet CNNs reporter Fred Pleitgen at han hadde observert og filmet kjemikalier i et område tidligere under kontroll av terrorister.
