Konstruksjonen av kjempeteleskopet skjer i to faser. Den første fasen kommer til å levere et velfungerende 39 meter langt teleskop med en rekke kraftfulle instrumenter, skriver ESO.
Man tror at at E-ELT vil muliggjøre en ny æra i astronomisk forskning, foreksempel karakterisering av såkalte eksoplaneter utenfor vårt solsystem med en masse lignende jorden sin. Man vil også kunne gjøre detaljerte studier av stjerner i nærliggende galakser, samt ultrafølsomme observasjoner av det fjernliggende universets struktur.
Den første fasen beregnes å stå ferdig under midten av 2020-tallet. I den andre fasen av konstruksjonen kommer E-ELT å oppnå sitt fulle potensiale. Denne fasen vil bli påbegynt så snart ytterligere finansiering finnes.
Her er en video som forteller litt om ESO sitt arbeide:
Norge bidrar ikke
Norge er et av få vesteuropeiske land som ennå ikke er endel av ESO-samarbeidet. Dette til tross for at Norge har en rekke fremstående astronomer i verdensklasse. Vårt naboland Sverige har derimot vært med siden begynnelsen i 1962 og vært med fra begynnelsen av E-ELT prosjektet når dette begynte i 2012. Sverige har også bidratt med astronomer som har vært involverte i utviklingen av instrumentene som benyttes i det nye prosjektet.
Det finnes imidlertid en nettside om ESO sine aktiviteter og mye informasjon om prosjektene på norsk.
ESO er Europas fremste mellomstatlige organisasjon innen astronomi og drives av følgende 15 medlemsland; Belgia, Brasil, Danmark, Finland, Frankrike, Italia, Nederland, Portugal, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike.
Det nyeste landet som har meldt seg inn i ESO, er Polen.
Relatert: